Den går fra jernbanestasjonen til Kongsberg Teknologipark, og er nå en del av kollektivselskapet Brakars ordinære busstilbud. dette er i sin tur en del av prosjektet «Testarena Kongsberg» (TAK), et prosjekt der Statens vegvesen har gått inn i et samarbeid med kommuner, universitet og næringsliv.
Stor oppmerksomhet i utlandet
- Publisert
– Skal vi bidra til det grønne skiftet innen transport, må vi bruke teknologi, sier Elisabeth Skuggevik i Statens vegvesen. En selvkjørende buss på Kongsberg gir verdifull innsikt – og bussen har fått stor oppmerksomhet i utlandet.
Skuggevik er Statens vegvesens representant i samarbeidet Testarena Kongsberg, som også kalles TAK By&Lab.
– Den går ikke fort!
– Den går ikke så fort, men den kjører i et område hvor det ikke skal kjøres fort heller.
I dette prosjektet har Statens vegvesen gått inn i et samarbeid med kommuner, universitet og næringsliv.
Risiko i fellesskap
– Det gjør at vi tar risikoen i fellesskap, og vi har fått til et fint samarbeid, sier Skuggevik som er leder for ITS-forumet (Intelligente transportsystemer) i Statens vegvesen Region sør.
Som ledd i et samarbeid mellom Bærum kommune og blant andre OBOS, var en nær identisk buss til utprøving på Fornebu i 2018, hvor den fraktet badegjester til Storøyodden badestrand.
Teknologi er ikke målet
– På Kongsberg ser vi på teknologi som et verktøy for byutvikling og bærekraftig mobilitet – og spesielt det siste, sier Skuggevik.
Foto: LARS HELGE RASCH / STATENS VEGVESEN
Selvkjørende buss som et ordinært busstilbud
TAK By&Lab er et stort prosjekt som inneholder mye, men det er spesielt den selvkjørende bussen som får oppmerksomhet. Den går fra jernbanestasjonen til Kongsberg Teknologipark, og er nå en del av kollektivselskapet Brakars ordinære busstilbud.
Tester ut bussen i etappper
– Vi startet med å teste ut bussen etappevis til at den nå er en del av busstilbudet. Den gir teknologi til Brakar sine systemer og er en del av deres betalingssystem. Reisende kan se når bussen kommer og om den er i rute – på lik linje med alle de ande bussene, forklarer Skuggevik.
Smyger seg frem i bygatene
– Sammenlignet med ordinære busser, så erfarer vi at den lille bussen har en fordel i trange byrom. Bussen kommer lettere frem, bråker ikke og «smyger seg frem».
– Den går ikke så fort, men den kjører i et område hvor det ikke skal kjøres fort heller, forklarer Skuggevik.
Ypperlig hvis du har mye bagasje
Den selvkjørende bussen har vist seg å være ypperlig for de som er litt dårlig til bens eller har mye å bære på.
– Før var det lett å sette seg i en taxi når en skulle mellom Teknologiparken og jernbanestasjonen, men nå er det mulig å bruke omtrent samme tid ved å reise kollektivt.
Strenge krav til drift og vedlikehold
Skuggevik forteller om en vinter på Kongsberg med store utfodringer. Dette henger blant annet sammen med de spesielle kravene en autonom (selvgående) buss stiller til veistandard, brøytekanter og vintervedlikehold.
– Vinteren var spennende og utfordrende. Å teste i åpent byrom gjør at vi får oppleve de faktiske problemstillingene, eksempelvis samspillet mellom autonome kjøretøy og deres behov samt kommunens drift og vedlikehold, forklarer hun.
Bidrar til det grønne skiftet
– At så mange prosjekter har lyst til å følge oss sier noe om interessen, og prosjektet er mer kjent utenfor Norge. Det sier noe om hvor langt vi har kommet. Vi har med akademia, alle statlige nivåer, næringslivet og brukerne, forteller Skuggevik.
– Skal vi bidra til det grønne skiftet innen transport, må vi bruke teknologi. Samtidig må vi gjøre det funksjonelt for brukerne, sier hun.
– Statens vegvesen har en viktig rolle
– Teknologi kan hjelpe oss mot en mer bærekraftig utvikling eller bidra til negativ utvikling med tanke på klima, sosiale forhold og økonomi – og Statens vegvesen har en viktig rolle med regulering, avslutter Skuggevik.
