Regjeringen vil sikre ved lovendring at landbrukseiendommer ikke blir liggende brakk i dødsbo. Foreslår derfor at boet innen tre år må sørge for at eiendommen overføres til en ny eier.
Ingen tidsfrist i dag
Noen slik tidsfrist finnes ikke i dag, slik at slike gårder i mange tilfeller blir liggende brakk i årevis. Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag gir derfor sin støtte til forslaget om tidsfrist.
Foto: STORTINGET
–Det er viktig å sikre at jorda holdes i hevd og at eiendommen ikke blir stående ubebodd i årevis, selv om arvingene bruker lang tid på å gjennomføre skiftet, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland i en pressemelding.
– Eiendommer vil lide uten aktiv eier
For noen dødsbo kan det ta mange år før boet er gjort opp og arven fordelt. Inngår det en landbrukseiendom i et slikt bo, kan driften av eiendommen lide under fraværet av en aktiv eier. Også driften av omliggende eiendommer kan påvirkes negativt, for eksempel ved behov for samtykke til utvikling av felles prosjekter i området, heter det i meldingen.
Ønsker å unngå at gårder blir liggende brakk
– Det er både viktig og riktig at vi nå får på plass en frist for hvor lenge landbrukseiendommer kan ligge i dødsbo. Dette vil bidra til raskere eierskifte ved dødsfall, slik at gårder ikke blir liggende brakk i mange år. Denne fristen vil føre til mer aktiv gårdsdrift, bosetting og aktivitet i lokalsamfunn rundt om i landet, og det er positivt, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.
I en proposisjon om endringer i arveloven som ble fremmet 23. oktober, foreslår regjeringen at:
«Hvis det i dødsboet inngår en landbrukseiendom som består av minst fem dekar jordbruksareal eller minst 25 dekar produktiv skog, må eiendommen være overført til en ny eier innen tre år fra arvelaterens (gårdeierens) død.»
Forslaget til lovvedtak om endring i arveloven for landbrukseiendommer, Proposisjon 21 L (2020-2021) finner du her.
