Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener trusselen fra ekstrem islamisme har økt



• publisert
• oppdatert
Franske soldater bevokter triumfbuen i Paris.
Foto: MIGHTY

Terrortrusselnivået i Norge er fortsatt moderat hevder PST i sin siste trusselvurdering, men etaten vurderer samtidig at trusselen fra ekstrem islamisme er skjerpet siden siste vurdering som ble publisert 29. juli i år, og at kirker og synagoger er mulige mål.

Videre vurderer PST det fortsatt som MULIG at noen vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge, motivert av religiøse eller islamistiske motiver. Terrortrusselen fra ekstrem islamisme er imidlertid skjerpet fra den siste vurderingen PST gjorde i juli.

PST understreker samtidig at det skal lite til før vurderingen av den forventede trusselen fra ekstrem islamisme vil bli endret til SANNSYNLIG.

Politiets sikkerhetstjenestes hovedkvarter i Nydalen i Oslo.
Foto: PST

PSTs trusselvurderingen av 30. oktober 2020, som kan leses i sin helhet her, fortsetter slik:

Bakgrunnen for skjerpelsen vi nå ser, er at spenningen mellom ytringsfrihet og det mange muslimer opplever som krenkelser av islam, vokser både i Norge og i Europa. Oppfattede krenkelser av islam er en sentral faktor i radikalisering til islamistisk og religiøst motivert terror. Al-Qaida og ISIL har dessuten nylig kommet med flere oppfordringer til muslimer i alle land om å hevne krenkelser. Majoriteten av muslimer tar imidlertid avstand til terror.

Muslimer kan føle seg krenket

Det er sannsynlig at islamkritiske aktører i Norge vil fortsette å utøve handlinger som enkelte muslimer vil oppleve som krenkende. Ulike aktører på sosiale medier lager i tillegg falske nyheter om påståtte islamkrenkende handlinger i Norge.

– Dersom det er vanskelig for mottakere å skille mellom falske og ekte nyheter, kan dette bidra til å forsterke bildet av at Norge er et land der islam krenkes, hevdes det videre.

Påvirkning fra islamister utenfra

I tillegg henvender utenlandske talspersoner for ekstrem islamisme seg til norske muslimer med oppfordringer om å hevne krenkelser av islam. Utviklingen i Frankrike der Muhammedkarikaturene publiseres på ny, påfølgende terrorhandlinger og debatten dette skaper i Norge, kan også bidra til å inspirere personer her i landet til terror, blir det hevdet fra faglig hold.

Eiffeltårnet i Paris opplyst i blått, hvitt og rødt etter terrorangrepene mot Frankrike i 2015, hvor 130 mennesker ble drept av terrorister.
Foto: YANN CARADEC

Angrep fra enkeltpersoner

Det er sannsynlig at et eventuelt angrep motivert av ekstrem islamisme vil utføres av en enkeltperson, som angriper folkeansamlinger eller symbolmål som politi- og forsvarspersonell.

Andre symbolmål vil være islamkritikere, samt personer som formidler menneskerettigheter og ytringsfrihet.

Kirker og synagoger er mulige mål

Kirker og synagoger er også aktuelle symbolske mål. Det er sannsynlig at angrepsmidlene i eventuelle angrep vil involvere hugg-/ stikkvåpen eller kjøretøy. Avvergede forsøk i Vesten viser imidlertid at også ekstreme islamister ofte forsøker å anvende improviserte eksplosive innretninger og skytevåpen.

Sannsynlig med økt radikalisering til høyreekstremisme

Det er sannsynlig at vi vil se et økt omfang av radikalisering til høyreekstremisme. Bakgrunnen for vurderingen er at høyreekstremes kampsaker fortsatt vil ha en sterk appell. Særlig gjelder dette motstand mot religionen islam, muslimer samt annen ikke-vestlig innvandring.

Videre vil voldsforherligende høyreekstrem propaganda fortsatt være lett tilgjengelig og deles i stort omfang på flere digitale plattformer. I tillegg er det mye som tyder på at Covid-19 pandemien fører til økt isolasjon og økt tid på internett, noe som tidvis er assosiert med sårbarhet for radikalisering.

Høyreekstremisme mot ekstrem islamisme

Det vurderes fortsatt som mulig at høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge ut 2021. Hevnangrep fra ekstreme islamister, som resultat av opplevde krenkelser av Islam, vil kunne trigge enkelte høyreekstreme til å gjennomføre terrorhandlinger.

Angrep av enkeltpersoner

En eventuell høyreekstrem terrorhandling i Norge vil mest sannsynlig ta form av et angrep utført av én person, og være rettet mot samlingssteder for muslimer eller personer med ikke-vestlig utseende. Mest sannsynlige angrepsmidler vil være skytevåpen, improviserte eksplosive innretninger og/eller kjøretøy.

Målrettede drap av enkeltpersoner som inngår i de høyreekstremes fiendebilde er et annet aktuelt angrepsscenario. Særlig relevante mål er politikere som de høyreekstreme anser som innvandringsliberale, muslimer, personer med ikke-vestlig utseende og jøder.

Trusselen fra venstreekstremisme

Det vurderes fortsatt som svært lite sannsynlig at venstreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge innen utgangen av 2021. Bekjempelse av høyreekstremisme vil fortsatt være den viktigste samlende kampsaken.

Trusselen mot myndighetspersoner

Selv om trusselen mot myndighetspersoner i Norge har vært stabil de siste årene, forventes det en viss økning i trusselhendelser i vurderingsperioden. Dette skyldes i hovedsak en forventet økning i antall radikaliserte høyreekstremister, konsekvensene av covid-19 og valgkampen inn mot stortingsvalget 2021.

Det er også mulig at den økte oppmerksomheten om ytringsfrihet og opplevde krenkelser av islam, vil føre til truende ytringer mot myndighetspersoner.

Samtidig vil barnevernssaker, klima- og miljøsaker, samt avgiftsspørsmål være sentrale drivkrefter for trusler i den kommende perioden. Enkelte psykisk syke personer fremsetter trusler mot myndighetspersoner som en direkte konsekvens av psykisk sykdom.

Det vurderes som lite sannsynlig at myndighetspersoner vil utsettes for forsøk på dødelig vold i det kommende året.


 

LES OGSÅ DETTE:
UP varsler flere kontroller i sommer