Per Erik Bjørnstad fra Mjøndalen som kandidat for Helsepartiet til Stortinget

- Intervjuet / pressemeldingen er ført i pennen av Anne Beth Moslet, som er medlem av sentralstyret i partiet.



• publisert
• oppdatert
Per Morten Bjørnstad under markering av frigjørings- og veterandagen ved Haug kirke.
Arkivfoto: BJØRN ERIK NEBELL

– Helsepartiet står midt i den viktigste politikken for Norge nå. Hvis alle som forstår behovet for å styrke psykiatrien vil stå sammen, kan vi forbedre Norge, sier Per Morten Bjørnstad fra Mjøndalen.

Faren til Per Morten var buntmaker og sydde kåper til velstående fruer i Drammen Oslo. Moren var organist. Lille Per Morten hjalp pappa å sy ulveskinnskrager til kåper, mens han på morens arbeidsplass øvde sangstemmen sin i «Barnetimen for de minste», og i 1964 sto han på scenen og sang «Så en liten blåfugl», bare han om Wenche Myhre, foran tusenvis av publikummere.

– Jeg skjønte ikke at dette var stort der og da, men det gjorde inntrykk å få sånn applaus, ler han.

Foreldrene til Per Morten hadde to hester på stall. De sendte sønnen på skole for å bli ride-instruktør i Odense i Danmark da han var 16 år. Han gjorde det bra som dressurrytter, men det var militæret som skulle bli hans hjemmebane.

Vel hjemme gjorde Per Morten sin militærtjeneste på Helgelandsmoen med senere overgang til Kløverkompaniet i Troms. Her fikk han videreført sin interesse for hester og ridning.

Så kom dagen som skulle endre Per Mortens liv for alltid. FN-styrkene kom på besøk til militærleiren i Troms i 1978. Soldatene ble spurt om noen ville stå på venteliste til den internasjonale tjeneste for FN i Libanon. Per Morten meldte seg og skrev kontrakt.

FN-soldat i Libanon

-Fikk du tilbud om å være med til Libanon?

-Ja, den dagen husker jeg som om det var i går. Det var en lørdag kveld etter at jeg var kommet hjem fra militærleiren i Troms. Da kom meldingen på Dagsrevyen om at alle som hadde skrevet under kontrakt om å stå på venteliste til oppdrag for FN i Libanon, skulle møte opp på Gardermoen.

Det var brutt ut krig mellom Israel og Libanon og FN skulle sende fredsbevarende styrker hvor den norske bataljonen Norbatt skulle delta, sier Per Morten.

LES OGSÅ:  Jørn Nygaard (42) blir ny sjef ved Kongsberg interkommunale legevakt

Han ble sendt til Libanon til en periode av livet som skulle sette dype spor.

-Hvordan opplevde du Libanon?

-Vi ble rimelig voksne på kort tid. Vi fikk krigen tett innpå og opplevde grusomme hendelser i løpet av kontraktsperioden på seks måneder. Jeg ble såret i kamp, men søkte likevel om en periode til. Jeg fikk ikke den forlengelsen. Militæret ville vel kanskje skjerme meg?

– Senere skulle jeg, som mange andre, få psykiske problemer, sier Per Morten.
Han hadde vært gjennom noen av de hardeste trefningene i den norske FN-styrkens 20-årige engasjement i Libanon.

For innsatsen ble Per Morten Bjørnstad og Olav Eggum de første som ble tildelt medaljen for tapperhet og mot for å lede eget lag i strid.

Men en medalje fungerer ikke som plaster over sterke opplevelser.

– Det vanskeligst var egentlig at vi fikk «munnkurv» av det militære. Vi fikk ikke lov å snakke om «krigen» verken der nede eller hjemme. Vi fikk heller ikke hjelp til å bearbeide traumene.

Først 17 år senere sto jeg frem i VG og fortalte om de grufulle hendelsene. Det ble så laget en dokumentar om min historie kalt «Tikkende bomber» på TV 2.
Dokumentaren ligger fremdeles gratis tilgjengelig på Youtube.

Valgte psykiatrien

-Tror du hendelsene i Libanon påvirket at du valgte å jobbe i psykiatrien?

– Ja, det er helt klart. Jeg tok utdannelse som psykiatrisk hjelpepleier og har jobbet innen psykiatrien i over 20 år. Nå jobber jeg på den nye akuttavdelingen på Blakstad.

For tre år siden ble jeg spurt om å være med å bygge opp avdelingen, noe jeg selvsagt ble med på. Jeg presset virkelig på Helse Sør Øst for å få denne nye avdelingen på plass, sier Per Morten.

LES OGSÅ:  Stortinget utsatt for cyberangrep fra russisk etterretning

– Hvordan startet din politiske løpebane?

-Jeg ble politisk aktiv i Buskerud allerede i 1986. Det begynte faktisk med at jeg ble slått ned av tre narkomane i Hønefoss og havnet på akutten i koma. Jeg ble i den forbindelse kjent med Margit Løvmo. Sammen startet vi «Norges Voldsoffer-forening».

Margit og jeg tok kontakt med flere politiske partier på Stortinget. Vi ble spesielt godt mottatt av Siv Jensen og Carl I. Hagen som ble foreningens «høye beskytter», sier Per Morten. Etter dette meldte han seg inn i Kongsberg FrP.

– Fremskrittspartiet var faktisk det eneste partiet på Stortinget som ønsket oss velkommen, vi hjemvendte «veteraner» fra såkalte internasjonal fredsbevarende styrker. Jeg fortalte dem om mine traumer etter krigsinnsatsen i Libanon og FrP ønsket min hjelp til å lage såkalte «Dokument-8 forslag», altså representanters egne forslag til politikk. Sånn jobbet vi for å få Stortinget til å sette søkelyset på hvordan vi klarte oss etter hjemkomst når vi verken fikk hjelp eller råd fra det militære som faktisk hadde sendt oss ut i «krigen».

– Ble du selv aktiv også i Buskerud FrP?

– Ja, jeg fikk etter hvert flere tillitsverv i partiet. Jeg var blant annet fylkesformann i Buskerud FrP fra 1997 til 2001 og var nestformann fra 2002 til 2003.

Jeg var medlem av FrPs stortingsgruppe fra 1997 til 2001 og ble sikkerhetsklarert til Stortinget for samme periode. Etter den tid valgte jeg imidlertid å slutte i FrP på grunn av mye uro og interne stridigheter.

Han ser tilbake på en interessant periode med kunnskaper som nå kommer godt med når han har engasjert seg i Helsepartiet.

– Ja, dette var veldig lærerike år. Jeg satt i sosial- og kulturutvalget både i kommunestyret i Kongsberg og Fylkestinget i Buskerud. Jeg var aller mest interessert i helsepolitikken – og noe i kultur.

FrP er kjent som lite kulturinteressert, men jeg vil gjerne nevne at jeg tok initiativ til å opprette Veien kulturminnepark ved Hønefoss, i kulturminneåret 2000. I dag er dette en del av Buskerudmuseet. Her kan du besøke et rekonstruert langhus fra romertiden med Østlandets største gravfelt fra forhistorisk tid. Dette arbeidet vet jeg har vært til stor glede for mange mennesker, smiler Per Morten.

LES OGSÅ:  Torodd Eriksen blir tjenesteleder for kultur og frivillighet i Øvre Eiker

Til Helsepartiet

– Så du har mye politisk erfaring å bringe med deg inn i Helsepartiet?

-Ja, jeg håper og tror at mine erfaringer vil komme godt med i et ungt parti som Helsepartiet. At jeg var medlem av FrPs stortingsgruppe i fire år lærte meg mye om hvordan Stortinget fungerer fra innsiden. Det gir et godt grunnlag for å få vår politikk ut i praksis.

– I tillegg håper jeg at mine yrkeserfaringer fra psykisk helsearbeid vil komme godt med. Jeg har fulgt godt med i sykehusplanene til Helse Sør Øst og Helsepartiet har en jobb å gjøre.

– Vi må sikre lokalsykehusene i Buskerud og Helsepartiet har gjort en stor jobb i arbeidet for å beholde Ullevål Sykehus. Jeg er klar til innsats, hvis velgerne mener at dette arbeidet er viktig så er Helsepartiet det eneste partiet som har helse som hjertesak.

– Som førstekandidat på Helsepartiets stortingsliste for Buskerud har jeg satt meg godt inn i Helsepartiets partiprogram. Helsepartiets psykiatrikapittel er 13 sider langt og det er mye grundigere enn noe annet parti.

En faggruppe i Helsepartiet jobber nå med å få dette enda bedre, for det er ennå rom for forbedringer. Psykiatri er svært viktig for mange titusener av pasienter, pårørende og helseansatte – og det er spesielt viktig for meg, sier Per Morten som gleder seg til å drive valgkamp sammen med sine nye partifeller.

– Vi sees i Buskerud, og jeg er kledd i Helsepartiets oransje.

2021-06009