Den ellevte dagen i den ellevte måneden klokken elleve i 1918, var «Krigen som skulle ende alle kriger» endelig over. Krigen som i stedet skulle bli en spore til nye konflikter.
I en jernbanevogn i Compiegne-skogen nord for Paris, ble våpenhvilen for vestfronten undertegnet tidligere denne morgenen. En avtale som markerte fullt nederlag for Tyskland.
I løpet av de fire årene som hadde gått, og som begynte med de berømte «skuddene i Sarajevo», hadde krigen kostet nærmere ti millioner menneskeliv på begge sider.
Året etter, den 28. juli 1919, ble den siden så kjente Versailles-traktaten undertegnet. En traktat som gjorde det klart hvilke summer Tyskland måtte betale i krigsskadeerstatning. En avtale med betingelser og erstatningssummer som var så store og krevende at nasjonalisme og revansj fikk grobunn i Tyskland. Og vi vet alle hva det siden førte til under Adolf Hitler.
Den siden så kjente jernbanevognen ble nemlig hentet tilbake til eksakt samme sted i Compiegne-skogen 22. juni 1940 , da Frankrikes måtte undertegne Hitler-Tysklands kapitulasjonsbetingelser.
Adolf Hitler var da selv til stede ved denne symbolske handlingen, da Tyskland kunne gjengjelde ydmykelsen som første verdenskrigs groteske fredsvilkår ved Versaille hadde betydd for det tyske folk. En traktat som i seg selv hadde skapt grobunn for å bringe nazistene til makten.
