Olav Thon (97) er styreleder i Olav Thon Stiftelsen, som dette året har gitt bort hele 26,5 milloner til medisinsk forskning og undervisning.
Foto: GRY TRAAEN

Hele 26,5 millioner ble en rekke både nasjonale og internasjonale priser til del, i tillegg til støtte til flere forskningsprosjekt i medisin i 2021, da Olav Thon fordelte stiftelsens forskningsmidle sist torsdag.

Stiftelsens fagråd under ledelse av rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo innstilte på fire faglige priser i tillegg til to forskningsprosjekt, deriblant forskning på ALS (Amyotrofisk lateralsklerose) som hvert år tar livet av rundt 150 personer i Norge, og som det så langt ikke finnes noen kur for.

Olav Thon Stiftelsen har valgt å følge stiftelsens fagråd, og har derfor fordelt summen på 26,5 millioner som følger:

Vinner av Olav Thon Stiftelsens internasjonale forskningspris 2021 går til direktør og professor Eske Willerslev
Olav Thon Stiftelsens forskningspris innen naturvitenskap og medisin, tildeles direktør og professor Eske Willerslev (født 1971), Senter for geogenetikk, Københavns universitet, Danmark. Willerslev foreslås for sin fremragende, brede og originale forskning innen human evolusjon. Hans forskning har hatt stor innflytelse på andre fagfelt som f.eks. medisin, arkeologi og økologi.

Prisen er på 5 millioner kroner.

 

– Olav Thon gratulerer årets prisvinnere og mottakere av forskningsstøtte.
De bistår alle med fremragende, vitenskapelige innsats på svært viktige områder, sier Olav Thon som er styrets leder.

Her er de tre vinnerne av Olav Thon Stiftelsens nasjonale pris for fremragende undervisning 2021:

1) Førsteamanuensis Sigrunn Eliassen (født 1972), Institutt for biovitenskap, Universitetet i Bergen
Sigrunn Eliassen ble ansatt som førsteamanuensis på Institutt for biovitenskap i 2016, og har allerede en imponerende vitenskapelig produksjon og prosjektledererfaring bak seg på tross av sin unge alder, akademisk sett. Forskningen hennes omkring evolusjon av samarbeid har blitt omtalt som banebrytende over to sider i Nature. Hun har veiledet flere doktorgradsstudenter og mange masterstudenter, og underviser et emne i såkalt atferdsøkologi. De siste årene har hun også hatt rollen som leder for undervisningsutvikling ved instituttet. Hun er en leder som har stått på for felleskapet og for å forbedre kvaliteten i undervisningen som andre gir – ikke minst våren 2020 ved nedstenging av campus hvor hun tok initiativ til og ledet en serie nettmøter for hele undervisningsstaben på instituttet.

Prisen er på 500 000 kroner.

 

2) Førsteamanuensis Anne Kveim Lie (født 1969), Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo
Anne Kveim Lie belønnes for sin innsats hvor hun i samarbeid med studenter og kollegaer har løftet undervisningsfaget samfunnsmedisin fra å være et mislikt fag blant studentene til å være et populært fag som engasjerer mange. Og dette skjedde før koronapandemien demonstrerte for hele verden at samfunnsmedisin er et fag med høy medisinsk relevans. Kveim Lie utmerkes også for sin studentaktiviserende og innovative innsats på undervisningsfeltet, for sin nyskapende tilnærming til brukermedvirkning i undervisning, for å ha samarbeidet både med studenter og pasienter om å lage god undervisning i samfunnsmedisin, og for å ha spilt en viktig mentorrolle for studenter gjennom flere år.

Prisen er på 500 000 kroner.

 

3) Førsteamanuensis Tobias Slørdahl (født 1982), Institutt for klinisk og molekylær medisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Tobias Slørdahl har vært initiativtaker og sterk pådriver for revidering av eksamensinnhold og eksamensform på medisinstudiet ved NTNU. Han har en pågående stor forskningsaktivitet innen medisinsk utdanningsforskning hvor han også inkluderer studenter som medforskere. Slørdahl er for øvrig en skattet foreleser og formidler av kunnskap både til studenter, kolleger og pasienter. Slørdahl var allerede i studietiden engasjert i utvikling av medisinstudiet og har hatt stort engasjement for utdanningsforskning gjennom egen undervisning, forskning og veiledning. For dette har han mottatt flere priser både internt ved NTNU og eksternt.

Prisen er på 500 000 kroner.

 

De resterende 20 millioner kroner ble fordelt på forskning på to felt, benskjørhet og ALS, og ble fordelt slik:

1) Ny lokalbehandling av hoftebrudd ved benskjørhet. En regenerativ medisinsk tilnærming for å forbedre implantatfestet i ben med benskjørhet og begrense antall operasjoner.
Prosjektledere: Professor Lars Lidgren, Universitetet i Lund, Sverige og professor Ming Ding, Syd-Dansk universitet, Odense, Danmark.

Målet med prosjektet er å redusere antall nye operasjoner etter implantatoperasjoner hos eldre med hoftebrudd. De er et stort tverrvitenskapelig, samarbeidsorientert team som har utviklet nye og innovative strategier for å forhindre implantatsvikt på som er forbundet med sykelighet og dødelighet. Teamet vil også utvide studien til en benskjør sauemodell for å vurdere integrasjonen av beinimplantatet. Endelig foreslår de en forstudie av 40 pasienter som gjennomgår behandling for lårhalsbrudd. Selv om det siste forslaget kan være ambisiøst, viser de innledende dataene og merittene til dette fremragende teamet at det høyst sannsynlig er mulig å gjennomføre.

Prosjektet støttes med 10 millioner over 4 år.

 

2) Dekode sårbarhet og konnektivitet i motoriske nevroner i ALS (Amyotrofisk lateralsklerose).
Prosjektledere: Førsteamanuensis/gruppeleder Ioanna Sandvig, førsteamanuensis/gruppeleder Axel Sandvig, NTNU, Norge, ass. professor/dosent Eva Hedlund, Stockholm University, Stockholm, Sverige og samarbeidspartner Dr. Rajeevkumar Nair Raveendran, Kavli Institute for Systems Neuroscience, NTNU.

Prosjektleder for ALS-prosjektet, førsteamanuensis/gruppeleder Ioanna Sandvig.
Foto: GEIR MOGEN / NTNU

Dette er et interessant prosjekt med fokus på amyotrofisk lateralsklerose – ALS. Forskerteamet er godt etablert i fagfeltet og har en utmerket merittliste fra tidligere studier. Poenget er at hurtigaktiverende motornevroner er mer utsatt for degenerasjon enn langsomme motornevroner, og sistnevnte utvikles raskt for å kompensere for raskt fibertap. De langsomme motornevronene karakteriseres i menneskevev for å identifisere molekylære mål for modulering av sårbarhet hos hurtigaktiverende motornevroner.

Deretter identifiseres faktorer som påvirker sykdomsutbrudd og -spredning i sammenkoblede nettverk ved hjelp av en in vitro-modell av motornevroner og nevromuskulære knutepunkt.

Endelig har søkerne som mål å bane vei for behandling av ALS med ny medisin, som utvikles basert på deres funn. Dette er et spennende prosjekt som viser potensialet og som har svært gode muligheter til å sørge for ny kunnskap om og behandlingsformer for ALS.

Prosjektet støttes med 10 millioner over 4 år.

 

HVA ER ALS?
Hvert år får 150 personer i Norge den fryktede diagnosen amyotrofisk lateral sklerose, eller ALS.

 

Den fører til muskelsvinn, fordi hjerneceller som sender signaler fra hjernen til musklene, blir ødelagt. Gradvis mister man førligheten og må etterhvert bruke rullestol.

Sykdommen er progressiv, den utvikler seg sakte til å begynne med, og så raskere. Etterhvert rammes også åndedrettet, og mange må ha hjelp av pustemaskin for å puste.

Årsakene til sykdommen er uklare. Og det finnes ingen behandling som kurerer den.

Kilde: Forskning.no

2021-01034