I mange år har sterke krefter jobbet for endringer i hvordan vi tilnærmer oss kriminalitet og spesielt ungdomskriminalitet.
Det er åpenbart bra med fornying, også innenfor kriminalitetsbekjempelse, men det er mye som tyder på at retningen juspolitikken har tatt, er vel så mye ideologibasert som kunnskapsbasert.
Jeg har snakket med mange i politiet som uttrykker en frustrasjon over at politiets nye tilnærming i stor grad fører til handlingslammelse.
Unge kriminelle som blir tatt på fersk gjerning, får klapp på skuldra og går fri, gang på gang.
Det er politikerne som har besluttet at det skal svært mye til for å fengsle unge kriminelle.
Dette har skjedd etter sterkt påtrykk fra eksperter og forskere som har ment at fengselsstraff ikke fungerer og kan virke mot sin hensikt.
Det er sannsynligvis også noe i dette, men det er langt mellom den praksisen som nå er gjeldende, der ungdom nærmest kan slippe unna med hva som helst, til å kaste ungdom i helt vanlige fengsler for hver minste ting.
Toneangivende
Hadde vi nå sett at den nye tilnærmingen hadde positiv effekt, så ville saken vært en annen, men slik er det ikke.
Tvert om ser vi at nesten all type kriminalitet synker, bortsett fra ungdomskriminaliteten. Ungdomskriminaliteten i Oslo har steget hvert år siden 2015, bortsett fra en liten nedgang i pandemiåret 2020.
Men hvorfor har det blitt slik?
Fattige på 50-tallet
Svaret finner vi kanskje når vi ser nærmere på hva toneangivende stemmer på feltet står for. Nina Irene Jon er kriminolog ved politihøgskolen og skrev i 2020 en artikkel om ungdomskriminalitet.
Her forsøker hun på veldig mange måter å avdramatisere dagens gjengkriminalitet ved å sammenligne det med guttegjenger som var fattige på 50-tallet.
Skal vi tro Nina Irene Jon har det liksom alltid vært slik at unge gutter som faller utenfor blir kriminelle og voldelige, og derav er det angivelig lite oppsiktsvekkende med dagens kriminelle gjenger som nesten utelukkende består av ungdom med innvandrerbakgrunn.
Det er likevel når hun skal forklare hvorfor det i all hovedsak er innvandrere som står for den gjentagende og økende ungdomskriminalitet, at det blir virkelig interessant.
Hun skriver: «Slik jeg ser det handler det ikke (i hvert fall ikke utelukkende) om innvandrerguttenes opprinnelseskultur – men om sentrale kulturelle maskulinitetsidealer i vår vestlige kultur»… «De er inspirert av kultur. Men det er en voldelig og vestlig gatekultur, ikke en importert æreskultur. Hadde de forholdt seg til foreldrenes kultur, hadde de ikke hengt på Oslo City eller solgt hasj langs Akerselva. Det gir ingen ære».
Tøys
Det er nesten så man ikke tror det man leser. Det er altså vår «voldelige og vestlige gatekultur» som gjør innvandrere kriminelle, ikke at mange tar med seg en voldskultur fra landene de kommer fra.
Hvor får man slikt tøys fra? Dersom vi tar bort ungdom med innvandrerbakgrunn, så ville vi trolig ikke hatt en eneste voldelig og kriminell ungdomsgjeng igjen.
Den påståtte voldskulturen Nina Irene Jon mener gjør innvandrerungdom kriminelle, består nærmest utelukkende av unge innvandrere.
Ifølge Nina Irene Jon er det likevel ikke den kulturen der innvandrere kommer fra som er problemet, men voldskulturen i Norge.
Det er også underlig at norsk ungdom, som må ha levd med denne påståtte norske voldskulturen i generasjoner, ikke blir voldelige av den, mens innvandrere straks blir voldelige i møte med vår kultur.
Voldskultur avskaffet
Dette på tross av at landene hvor innvandrere med høyest overrepresentasjon på voldsstatistikken kommer fra, absolutt er preget av brutalitet og voldskultur, mens Norge er et svært fredelig land hvor voldskultur nærmest er avskaffet.
Det Nina Irene Jon kommer med er selvsagt det reneste vås som overhodet ikke har noe med kunnskap, vitenskap eller kriminologi å gjøre. Det er politisk og ideologisk agitasjon.
Det er politisk aktivisme forkledd som vitenskap. Selvsagt står ansatte ved politihøyskolen fritt til å ha sine ideologiske og politiske overbevisninger, men det er rett og slett skremmende at de i embets medfør kan få seg til å formulere noe slikt.
Når slike stemmer er toneangivende for hvordan vi skal håndtere kriminalitet blant innvandrerungdom, så er det ikke det minste rart om kriminaliteten blant innvandrerungdom øker.
Det er på tide å ta et realt oppgjør med denne ukulturen som har fått fritt spillerom hos politiet lenge nok.
Oslos viktigste kamp i årene som kommer er å bekjempe gjengkriminaliteten og skape en trygg by.
Det klarer vi ikke dersom vi lytter til eventyrene fra den akademiske eliten som har inntatt ledende roller hos politiet og i politikken.
Kronikken er tidligere publisert på TV2.no søndag 8. august 2021.
2021-08014
