– Når dumskapen dyrkes for åpen scene

Innlegget ble første gang publisert i Bergensavisen 13. desember 2019.
Meningsytringer på denne siden står helt og holdent for bidragsyterens regning, og representerer ikke nødvendigvis redaksjonens syn.



• publisert
• oppdatert
For tolvte gang åpner Triana Iglesias dørene til Paradise Hotel 9. mars. De første elleve deltagerne er klare, og flere vil sjekke inn gjennom sesongen. Foto: ROY DARVIK
- annonse -

Hvorfor blir overfladisk søppel hyllet i tv-kanalene og tabloidpressen? Ikke bare løftes det fram, det framstilles som noe å strebe etter, noe vi kan misunne.

Foto: PRIVAT

Alle disse menneskene fra realityseriene og bloggene. Fysisk ser de ut som søsken eller tvillinger. Brune og tatoverte kropper med helsestudiomuskler, unge mennesker med botox i pannen, silikonfylte lepper som omkranser kritthvite, blekete tenner, bryster som står rett opp selv når de ligger på stranden, og lange negler i akryl.

Dette skriver produksjonsselskapet for årets Paradise Hotel i en pressemelding: “Ida Johansen Aaserud (21) fra Gran er utdannet makeup-artist og jobber som vippetekniker. Hun er en flørtete jente som ikke forakter menneskelig kroppskontakt. Kos er nemlig viktig. Ida er en omsorgsperson, og en av kampsakene fra jenta fra Gran er at alle skal ha det bra. På lista over interesser står både fest og hest.”
Foto: ROY DARVIK

Det kan se ut til at disse personenes største talent er å ta selfies av kroppene og trutmunnene sine. Deres største bedrift er at de har blamert seg offentlig ved ha sex i en av de utallige reality-seriene. De fleste har svart belte i å skape intriger og konflikter. Dumskapen dyrkes for åpen scene.

Hvorfor fokuseres det ikke mer på arbeidsomme, vitebegjærlige, samfunnsengasjerte og ambisiøse ungdommer?

Gjennom arbeidet mitt i skolen i over 30 år har jeg møtt mange av dem. Flotte unge mennesker som tar til seg kunnskap, engasjerer seg i debatter, utdanner seg, og finner en meningsfylt og viktig jobb. Mennesker som bidrar i samfunnet. Mennesker som sørger for at vi kan tro på framtiden og demokratiet. Disse menneskene kan noe som er viktig. Ungdommer som media burde gi mer plass.

Hvorfor skal narsissistiske og egoistiske personer vinne stadig større terreng, på bekostning av ungdom som vil noe, og som har ferdigheter og viser empati for sine medmennesker?

Antakelig ligger svaret i markedsverdien i seertall og antall «klikk» og «likes». Gode rollemodeller skaper antakelig ikke høye seertall og «snakkiser». Men hva er god TV? Har produsentene tenk på at det noen ganger kan være på sin plass å gi folket det de ikke visste de ville ha, i stedet for å gi det de tror folket vil ha?

Dette skriver produksjonsselskapet for årets Paradise Hotel i en pressemelding: “Livsnyteren Even Langås Kvam (22) fra Orkanger er særdeles opptatt av damer. Han tar godt vare på sitt eget utseende, slik at damene ikke mister lysten på ham, sier Even selv. Å ligge seg til topps er fornuftig, både som gjest på Paradise Hotel og generelt i livet.”
Foto: ROY DARVIK

Stadig flere unge vil føle seg mislykket og utenfor. Vanlig utseende holder ikke mål sammenlignet med ledestjernene fra TV-seriene.

I stedet for fokus på ferdigheter og kunnskap, får vi fokus på kropp og personlige konflikter. Navlebeskuing i stedet for vidsyn. På lang sikt er demokratiet i fare.

Det som handler om «kjedelige» tema som politikk og samfunnsutvikling vil blekne, og nesten forsvinne fra mediene. Hvis ikke da det store flertallet av de neste generasjonene går lei av «idiot-serier» og bloggere. At de reiser seg i protest, og innser at å leve sine egne helt vanlige liv faktisk er godt nok. Hvis du mister deg selv oppi alle inntrykkene fra skjermene og tabloidene, så har en mistet det meste i livet.

Mitt ønske er derfor:

Kjære redaktører og produsenter, prøv å snu utviklingen. Finn nye helter. Flotte typer som gjør en fantastisk innsats i sitt daglige virke. Tenk utenfor dagens boks der de samme «forbildene» går på runddans i meningsløse programmer. Gjør det før de unge går lei dere.

Kanskje det er lurt å ligge i forkant av utviklingen? Håper dere tør. I alle fall er det verdt å prøve før vi mister troen på medias integritet og vurderingsevne.

Rune Nielsen, Sandviken