Mange gamle tradisjoner havner av ulike grunner i glemmeboken etter hvert som samfunnet utvikles og de blir unødvendig for folk. En av tradisjonene som definitivt ikke fortjener å havne i glemselen, er bruken av bygg i Norge. På verdens matvaredag den 16. oktober aksjonerer derfor Norges Bygdekvinnelag for å øke bruken av norsk matbygg.
Hvert land har ansvar for å gjøre hva de kan for å produsere mat til egen befolkning. Dette har vært et selvsagt politisk mål i de fleste land i lange tider, men er nå blitt forsterket av FNs bærekraftsmål. Bærekraftsmål 2 sier at vi innen 2030 skal utrydde sult, oppnå global matsikkerhet, bedre ernæringen og fremme bærekraftig landbruk. Det er ikke lite!Bærekraftsmålene gjelder alle verdens land, ikke bare de fattige. Dette forplikter også Norge.
De siste tiårene har vi sett en økende grad av import av matvarer til det norske markedet. En del mat som vi ikke kan dyrke her i Norge, må selvsagt importeres. Men det er også et stort mulighetsrom for å øke produksjonen av enkelte norske matvarer, og dette bør vi benytte oss av.
For å produsere så mye mat som mulig og å nå de landbrukspolitiske målene Stortinget har satt, må vi benytte oss av alle landets ressurser. Siden matjord ikke kan flyttes, må vi gjøre det beste ut av ressursene akkurat der de ligger. Bygg er et anvendelig og robust korn som er godt tilpasset det norske klimaet, og som kan dyrkes i store deler av landet. Økt byggproduksjon vil bidra til både god ressursutnyttelse, arbeidsplasser i distriktene, og ivaretakelse av det vakre kulturlandskapet som kjennetegner store deler av Norge. Ikke minst vil økt inntak av bygg, som er et sunt kornslag rikt på kostfiber, kunne ha en stor positiv virkning på folkehelsen.
Byggets hardførhet gjorde det til et vanlig hverdagskorn i gamle dager. Da ble det først og fremst brukt til flatbrød og grøt. Men med det moderne kjøkken ser vi et bredere mangfold av bruksmuligheter for bygget. Man kan blande det i brød, pizza og andre deiger, tilsette det i supper og gryter, bruke det i salater eller wraps, og bruke det som erstatning for både ris, pasta og couscous. Mulighetene er mange, og dette er helsekost på sitt beste.
Det høres kanskje for godt ut til å være sant når vi sier at det går an å produsere mer kortreist og miljøvennlig mat her i Norge som også er både sunn og god. Men det er faktisk mulig. Og det begynner med at du som forbruker velger bygg i butikken eller etterspør det når du handler.
Nedre Eiker bygdekvinnelag
Borghild Marie Dahler Nordlid
OM BYGDEKVINNELAGET
Bygdekvinnelagets visjon er en møteplass for aktive kvinner. Over 70 år som organisasjon med hjerte for matkultur og råvarer har satt spor. I dag er våre lokale bygdekvinnelag rundt om i landet blant bygdenes og landets viktigste formidlere og bevarere av norske mattradisjoner og sunn matglede.
Bygdekvinnelaget har 13 500 medlemmer i over 450 lokallag og 18 fylkeslag. Landsmøtet er høyeste besluttende organ og sentralstyret har ansvar for organisasjonens drift. Norges Bygdekvinnelags administrasjon har fem ansatte på kontoret i Oslo.
KILDE: Norges bygdekvinnelag (NBK)
