Sist fredag var Latvias ambassadør i Norge, Martins Klive på besøk i Norseaids anlegg på Holmen i Drammen.

Ildsjelene fra Norseaid

Ambassadøren hadde åpenbart gjort et grundig forarbeide til møtet med Henrik Aatangen Framnes fra Vestfossen og Erik Helgesplass fra Noresund, som er to av flere ildsjeler bak hjelpeorganisasjonen som i dag går under navnet Norseaid og holder til i et stort lagerbygg velvillig utlånt av Møller eiendom.

Ambassadøren godt informert

Ambassadøren var nemlig allerede godt informert om det arbeidet organisasjonen hadde utført som sivil bistand til Ukrainas befolkning gjennom flere måneder, ved å ha lest gjennom en rekke presseomtaler i forkant av møtet.

Det dreide seg her om presseomtaler at det arbeidet som ble påbegynt allerede samme dag som Russland angrep Ukraina, 24. februar, da Erik Helgesplass bygde om sin store varebil med sitte- og liggeplasser for evakuering av flyktninger fra krigssonen.

Fra brannbiler til nødhjelp

Eikerposten kunne nemlig bringe på det rene, under en uformell prat med ambassadens sjåfør, at ambassadøren hadde brukt mye av sin tid med å sette seg grundig inn i det organisasjonen arbeider med før han ankom anlegget på Holmen, der han fikk en omvisning på anlegget og en grundig orientering om det arbeidet Norseaid var engasjert i av Framnes og Helgesplass.

LES OGSÅ:
Holmen i Drammen - et samlingspunkt for brannbiler og annen nødhjelp til Ukraina

Et arbeid som spenner fra transport av brannbiler, nødhjelp og medisinsk utstyr inn i landet, til evakuering av flyktninger.

Klargjøring av feltkjøkken

Da ambassadøren var på besøk, var arbeidet med å klargjøre feltkjøkken for transport til blant annet de utbombede byene øst i landet godt i gang, til steder der Helgesplass forteller at han med selvsyn har sett at folk fremdeles bor i kjellere i det som er igjen av bombede og brente bygninger.

Et stort grovkjøkken på hjul, i tillegg til store og små feltkjøkken – også de på hjul eller bærbare – blir nemlig i disse dager klargjort for transport til der de trengs mest, kan Helgesplass fortelle.

Latvias ambassadør fikk en grundig orientering om Norseaids arbeide. Her foran et mobilt feltkjøkken som vil bli fraktet til Ukraina om kort tid.
Foto: BJØRN ERIK NEBELL

Kan gi mat til mange hundre av gangen

– Med et mobilt feltkjøkken der vi tilbereder lokale råvarer kan vi hjelpe mange hundre ukrainere hver dag, forteller han med et tydelig engasjement, og legger til:

– Mange mennesker vil dø og barn vil sulte ihjel i vinter, derfor er det viktig at vi hjelper der vi kan, legger han til.

LES OGSÅ:
Da Erik ba om hjelp for å hente mennesker på flukt fra Kyiv - kom venner og Arctic Trucks ham til unnsetning

– Mange vil ikke reise fra Ukraina

Og når han allerede har vært en rekke turer i landet etter krigsutbruddet, et land han selv har bodd i siden 2015 med sin ukrainske kone, er det ingen som behøver å tvile på at han sitter på førstehånds informasjon, for som han sier selv:

– Mange av de jeg har møtt i de mest ødelagte landsbyene, er fast bestemt på å bli i landet de er født og oppvokst i – uansett hva som skjer.

Da ambassadøren kom til Holmen hadde han med seg en stor eske som nok mange av se fremmøtte lurte på hva inneholdt.

«Varm opp Ukraina om vinteren»

På esken sto det på latvisk: «SASILDI UKRAINA ZIEMĀ», som betyr «varm opp Ukraina om vinteren». En kampanje som gikk ut på å lage sokker og votter som siden ble sendt til Ukraina – varme klær som i dette tilfellet var donert av en latvisk folkedansgruppe i Norge.

Mer som en symbolsk støtte til Norseaid, hadde ambassadør Martins Klive med seg en eske med sokker som latviere hadde laget for å hjelpe ukrainere. Alt i visshet om at den ville komme frem til Ukraina før vinteren.<br/>Foto: BJØRN ERIK NEBELL
For å vise sin tillit til at hjelpen fra Norseaid kom frem, hadde ambassadør Martins Klive med seg en eske med sokker som latviere hadde laget for å hjelpe ukrainere.
Foto: BJØRN ERIK NEBELL

For ambassadør Klive var dette mest av alt en symbolsk handling, siden han ga dette til Norseaid i visshet om at sokkene ville komme helt frem til de som trengte de.

LES OGSÅ:
Forsvaret starter opptrening av ukrainske soldater i Storbritannia

Et «spark på skinnleggen» til Norges holdning

Samtidig kom han med et aldri så lite «spark på skinnleggen» for måten Den norske regjeringen velger bort bistand til de små organisasjonene som kan hjelpe i Ukraina til fordel for de store, i det han refererte til en dialog mellom den norske og den latviske statssekretæren for utenriksdepartementet under Rigakonferansen i slutten av oktober.

Der kom nemlig latvias statssekretær for utenriksministeren med en kritisk kommentar til Norges holdning, i det han viste til at behovet for bistand i Ukraina er så stort at det ikke er fare for at det vil bli et overskudd av hjelp et sted hvis små grupper tar seg av fordelingen, noe norske myndigheter åpenbart tror.

Savner de store organisasjonene i Ukraina

Helgesplass kunne på sin side fortelle at han har sett lite til de store hjelpeorganisasjonene på sine turer inn i landet, og heller ikke de han har møtt der behovet har vært størst kan fortelle om møter med de store.


EP2022-10011