Sist fredag var Latvias ambassadør i Norge, Martins Klive på besøk i Norseaids anlegg på Holmen i Drammen.
Ildsjelene fra Norseaid
Ambassadøren hadde åpenbart gjort et grundig forarbeide til møtet med Henrik Aatangen Framnes fra Vestfossen og Erik Helgesplass fra Noresund, som er to av flere ildsjeler bak hjelpeorganisasjonen som i dag går under navnet Norseaid og holder til i et stort lagerbygg velvillig utlånt av Møller eiendom.
Ambassadøren godt informert
Ambassadøren var nemlig allerede godt informert om det arbeidet organisasjonen hadde utført som sivil bistand til Ukrainas befolkning gjennom flere måneder, ved å ha lest gjennom en rekke presseomtaler i forkant av møtet.
Det dreide seg her om presseomtaler at det arbeidet som ble påbegynt allerede samme dag som Russland angrep Ukraina, 24. februar, da Erik Helgesplass bygde om sin store varebil med sitte- og liggeplasser for evakuering av flyktninger fra krigssonen.
Fra brannbiler til nødhjelp
Eikerposten kunne nemlig bringe på det rene, under en uformell prat med ambassadens sjåfør, at ambassadøren hadde brukt mye av sin tid med å sette seg grundig inn i det organisasjonen arbeider med før han ankom anlegget på Holmen, der han fikk en omvisning på anlegget og en grundig orientering om det arbeidet Norseaid var engasjert i av Framnes og Helgesplass.
Et arbeid som spenner fra transport av brannbiler, nødhjelp og medisinsk utstyr inn i landet, til evakuering av flyktninger.
Klargjøring av feltkjøkken
Da ambassadøren var på besøk, var arbeidet med å klargjøre feltkjøkken for transport til blant annet de utbombede byene øst i landet godt i gang, til steder der Helgesplass forteller at han med selvsyn har sett at folk fremdeles bor i kjellere i det som er igjen av bombede og brente bygninger.
Et stort grovkjøkken på hjul, i tillegg til store og små feltkjøkken – også de på hjul eller bærbare – blir nemlig i disse dager klargjort for transport til der de trengs mest, kan Helgesplass fortelle.
Foto: BJØRN ERIK NEBELL
Kan gi mat til mange hundre av gangen
– Med et mobilt feltkjøkken der vi tilbereder lokale råvarer kan vi hjelpe mange hundre ukrainere hver dag, forteller han med et tydelig engasjement, og legger til:
– Mange mennesker vil dø og barn vil sulte ihjel i vinter, derfor er det viktig at vi hjelper der vi kan, legger han til.
– Mange vil ikke reise fra Ukraina
Og når han allerede har vært en rekke turer i landet etter krigsutbruddet, et land han selv har bodd i siden 2015 med sin ukrainske kone, er det ingen som behøver å tvile på at han sitter på førstehånds informasjon, for som han sier selv:
– Mange av de jeg har møtt i de mest ødelagte landsbyene, er fast bestemt på å bli i landet de er født og oppvokst i – uansett hva som skjer.
Da ambassadøren kom til Holmen hadde han med seg en stor eske som nok mange av se fremmøtte lurte på hva inneholdt.
«Varm opp Ukraina om vinteren»
På esken sto det på latvisk: «SASILDI UKRAINA ZIEMĀ», som betyr «varm opp Ukraina om vinteren». En kampanje som gikk ut på å lage sokker og votter som siden ble sendt til Ukraina – varme klær som i dette tilfellet var donert av en latvisk folkedansgruppe i Norge.
Foto: BJØRN ERIK NEBELL
For ambassadør Klive var dette mest av alt en symbolsk handling, siden han ga dette til Norseaid i visshet om at sokkene ville komme helt frem til de som trengte de.
Et «spark på skinnleggen» til Norges holdning
Samtidig kom han med et aldri så lite «spark på skinnleggen» for måten Den norske regjeringen velger bort bistand til de små organisasjonene som kan hjelpe i Ukraina til fordel for de store, i det han refererte til en dialog mellom den norske og den latviske statssekretæren for utenriksdepartementet under Rigakonferansen i slutten av oktober.
Der kom nemlig latvias statssekretær for utenriksministeren med en kritisk kommentar til Norges holdning, i det han viste til at behovet for bistand i Ukraina er så stort at det ikke er fare for at det vil bli et overskudd av hjelp et sted hvis små grupper tar seg av fordelingen, noe norske myndigheter åpenbart tror.
Savner de store organisasjonene i Ukraina
Helgesplass kunne på sin side fortelle at han har sett lite til de store hjelpeorganisasjonene på sine turer inn i landet, og heller ikke de han har møtt der behovet har vært størst kan fortelle om møter med de store.
EP2022-10011
