Kollektivbransjen forventer langvarig nedgang på grunn av korona

Koronautbruddet har ført til varige atferdsendringer, både når det gjelder bruk av hjemmekontor, preferanser for å unngå trengsel og reisemåte viser en analyse gjennomført av Urbanet Analyse på oppdrag fra kollektivselskapene Agder Kollektivtrafikk (AKT), Brakar, Kolumbus og Skyss/Kringom.

Atferdsendringen fører til en langsiktig og varig nedgang i reiser med kollektivtransport, som igjen direkte påvirker kollektivselskapenes inntekter, er budskapet i en pressemelding fra kollektivselskapene.

Nedgang på 17 prosent

Markedsundersøkelsen viser en nedgang i reiser på 17 prosent
I forbindelse med prosjektet er det gjennomført en markedsundersøkelse i byområdene Nord-Jæren, Bergensregionen, Kristiansandsregionen og Buskerudbyen.

Resultater fra undersøkelsen viser at 22 prosent av de spurte i de fire områdene oppgir at de vil reise mindre med kollektivtransport på arbeids- og skolereiser, mens nivået er noe lavere på fritidsreiser og handlereiser (henholdsvis 14 og 10 prosent). Målt i antall reiser finner vi en langsiktig reduksjon i kollektivreiser på 17 prosent i snitt for de fire byområdene. Det er spesielt arbeids- og skolereiser som bidrar til reduksjonen; denne typen reiser står for 67 prosent av nedgangen i kollektivreiser.

Økt smittefrykt

De viktigste årsakene til redusert reiseaktivitet er en økning i generell smittefrykt og at reisen gjennomføres med et annet transportmiddel. For arbeids- og skolereisene er også økt bruk av hjemmekontor en viktig forklaringsfaktor.

En tredjedel av de yrkesaktive vil benytte seg av hjemmekontor oftere enn før

Andelen arbeidsdager med hjemmekontor øker fra 7 prosent før koronautbruddet til omtrent 14 prosent etter koronapandemien. En dobling av andel arbeidsdager med hjemmekontor får en direkte effekt på antall gjennomførte arbeidsreiser.

33 prosent av de yrkesaktive oppgir at de på lang sikt vil bruke hjemmekontor i større grad enn før koronautbruddet. Vi ser en stor overgang fra andelen som hadde hjemmekontor «sjeldnere enn én gang per mnd.» til «én gang i uken eller mer».

Økt bruk av hjemmekontor

Svarene fra undersøkelsen tyder på at økningen i bruk av hjemmekontor i liten grad avhenger av valg av reisemåte. Dette betyr at det ikke bare er økt smittefrykt om bord på kollektive transportmidler som gjør at noen vil bruke hjemmekontor mer enn før. Økt bruk av hjemmekontor kan i større grad forklares av positive erfaring med å arbeide hjemme under koronautbruddet. Flertallet trekker frem følgende fordeler med hjemmekontor:

• Enklere å kombinere med logistikken hjemme.
• Effektivt å slippe å bruke tid transport.
• Enklere å konsentrere seg på hjemmekontor.

Andel dager med hjemmekontor før og etter korona. Resultater fra markedsundersøkelsen. Kilde: Urbanet Analyse

Ønsker å unngå trengsel

Motstanden mot trengsel øker med 34 prosent
En annen hovedårsak til redusert reiseaktivitet er en økning i generell smittefrykt – selv på lang sikt når koronaviruset ikke lenger er en trussel. Økningen i smittefrykt er nært knyttet til å unngå trengsel på reiser med kollektivtransport. Undersøkelsen viser at andelen som er opptatt av å unngå trengsel på kollektivtransport mer enn dobler seg etter koronautbruddet – fra 20 prosent til 44 prosent. Motstanden mot trengsel øker med 34 prosent i snitt for de fire byområdene. Dette kan tolkes som økt reisetidsbelastning, noe som reduserer kollektivtransportens konkurransekraft og gir en overføring av reiser til alternative transportmidler.

Det er spesielt den delen av reduksjon i reiser som overføres til bil som er problematisk, siden den både påvirker inntektsgrunnlaget og miljøpolitiske mål om reduksjon i biltrafikk.