Jehovas vitner nektes statstilskudd på grunn av trossamfunnets eksklusjonspraksis

Trossamfunnet Jehovas vitner som har menigheter i blant annet Drammen, Kongsberg, Geithus og Hokksund, vil ikke motta statsstøtte for 2021 på noe over syv millioner som de har mottatt tidligere.

Mottok 7,4 millioner i 2020

I Statsforvalterens oversikt over utbetalte statstilskudd til tros- og livssynssamfunn i 2020, figurerer Jehovas vitner med 12 661 medlemmer som mottok et samlet tilskudd på 7 432 007 kroner av en total tildeling på 406 millioner.

Begrunnelsen fra Statsforvalteren nå nekter tilskudd for 2021 er blant annet den praksis trossamfunnet følger ved eksklusjon og utstøtelse av medlemmer.

Trossamfunnets eksklusjonspraksis

Eksklusjonspraksisen innebærer at medlemmer nektes kontakt med utmeldte medlemmer. Dette vil også gjelde for medlemmer som frivillig har forlatt trossamfunnet. I praksis betyr dette at de som melder seg ut ikke kan ha kontakt med familie og venner i menigheten. Etter Statsforvalterens vurdering hindrer dette retten til fri utmelding, og er i strid med trossamfunnsloven § 2.

I et brev til Barne- og familiedepartementet i mars 2021 hevder trossamfunnet følgende:

«De som er blitt døpt som Jehovas vitner, men som ikke lenger forkynner for andre og
som kanskje også har sluttet å komme sammen med sine trosfeller, holder vi oss ikke
borte fra.

En som bryter Bibelens moralnormer, blir ikke automatisk ekskludert. Men hvis et døpt
Jehovas vitne gjør det til en vane å bryte Bibelens moralnormer og ikke ønsker å endre
seg, blir han eller hun ekskludert, og vi holder oss borte fra vedkommende. Denne praksisen er basert på Bibelens lære. Alle Jehovas vitner aksepterer å leve etter disse normene når de treffer et veloverveid valg om å la seg døpe.»

I trossamfunnets egen bok «Organisert for å gjøre Jehovas vilje» fremgår det imidlertid at et medlem som har valgt å trekke seg, behandles på samme måte som en som er ekskludert:

«Men hvis en kristen person velger å trekke seg, blir det gitt en kort opplysning til menigheten som lyder: «[Personens navn] er ikke lenger et av Jehovas vitner.» En slik person blir behandlet på samme måte som en som er ekskludert.»

Mister kontakt med familie og venner

Konsekvensen ved å forlate menigheten er at vedkommende ikke lenger får ha kontakt med familie og venner i menigheten. Trossamfunnet er tydelige på at medlemmer ikke skal ha kontakt med ekskluderte medlemmer.4 Som vi ser i avsnittet over gjelder også dette for medlemmer som har trukket seg. Denne praksisen kan medføre at medlemmene føler seg presset til å bli værende i trossamfunnet, er Statsforvalterens konklusjon.

Eksklusjon av barn

Trossamfunnet åpner også for å ekskludere døpte mindreårige. Det betyr at barn kan bli ekskludert dersom de bryter trossamfunnets regler. Her mener Statsforvalteren at dette er negativ sosial kontroll og krenker barns rettigheter. Udøpte barn som bryter med trossamfunnets regler, kan bli utsatt for sosial isolasjon. Dette oppfattes også som negativ sosial kontroll og brudd på barns rettigheter.  Slik behandling av barn er i strid med trossamfunnsloven § 6.

Brev fra Statsforvalteren i Oslo og Viken til Jehovas vitner kan du lese her…>

I det hele tatt er en rekke av trossamfunnslovens bestemmelser vurdert opp mot Jehovas vitners praksis, og i mange tilfeller kommer da også trossamfunnet svært dårlig ut.

Det hele er sammenfattet i trossamfunnsforskriften § 11, som danner grunnlag for Statsforvalterens nekting av statstilskudd for 2021 til Jehovas vitner. Et bortfall av mer enn 7 millioner kroner i statsstøtte:

EP2022-01016