– Jeg er lei meg, kjære ukjente setter. Jeg beklager, jeg var feig. Jeg skulle ha sagt ifra.
Da jeg hadde kurs i Hokksund i dag ble jeg vitne til stygg behandling av en gordon setter.
Mann og dame på tur til butikken.
Røsking og riving i båndet som er festet i et halsbånd – hele tiden mens de kom og gikk. Røsking og riving for å få hunden til å sette seg mens mannen ventet på damen utenfor butikken.
Ikke et vennlig blikk
Jeg la ikke merke til så mye som et vennlig blikk mellom eierne og hunden. Ikke et klapp, ikke et vennlig ord.
Hvordan har en slik hund det? Hvordan kjennes nakken dens, hvordan er psyken dens? For et liv.
Var de mottagelige for råd?
Jeg sa ikke noe til dem. De så ikke ut som om de var mottakelige for råd, så jeg var for feig.
Det jeg gjorde var å be kursdeltakere og figuranter om å rose litt ekstra – være ekstra glade sammen med hunden sin. Kanskje vi ved å være positive sammen med hundene klarte å gjøre dem litt nysgjerrige? Får bare håpe.
