Hos Walther Kristiansen i Mjøndalen kan du enten kjøpe nytt eller få pent brukt

Mens andre møbelforretninger kjører gamle og pent brukte møbler som kommer i retur direkte på fyllinga, har Walther Kristiansen i Mjøndalen en helt annen filosofi. For selvfølgelig har ikke alle mulighet til å kjøpe nytt.

Båtflyktninger

– Vi begynte å sette ut pent brukte møbler utenfor butikken rundt 1975, da de første båtflyktningene fra Vietnam kom til Norge og Nedre Eiker. For mange hadde ikke så mye å rutte med når de skulle stifte bo i kommunen og måtte begynne helt fra bunnen av.

Et stort hjerte

Finn Kristiansen (82) forteller om den spede begynnelsen til det som nesten har blitt varemerket til farens møbelforretning, og at mannen har et stort hjerte bør det ikke herske noen tvil om.

– Det hender det kommer noen som ikke har mulighet til å få med seg en brukt salong eller et skap som står utenfor fordi de ikke har bil. Da laster jeg det opp på hengeren og kjører det hjem til de, forteller han med et smil. Så her er det ikke bare de som kjøper møbler hos Walther Kristiansen som får varene kjørt hjem gratis.

– Vi holder oss i Nedre Eiker

– Men et sted må jeg selvfølgelig sette grensen, og den går ved den gamle kommunegrensen til Nedre Eiker, legger han til.

– Jeg begynte som hjelpegutt hos far da han drev butikken, og nå er jeg jammen tilbake som altmuligmann i en alder av 82. Jeg kunne nok ha pensjonert meg da jeg fylte 67, men siden jeg alltid har likt å sjaue så fortsetter jeg så lenge jeg kan.

Liker sjauing og fysisk arbeid

Og at sjauing og fysisk arbeid i høy alder betyr mye for helsa, fikk han et bevis for da han var hos legen sin for noen dager siden, kan han fortelle.

– For en stund siden var kondisjonen min nede i under det halve av det ideelle, men nå nylig viste testen at jeg lå på 96 prosent, så både legen og jeg var enige om at sjauingen gjør godt og at jeg muligens er i ferd med å gå i barndommen – i hvert fall når det gjelder helsa, smiler han.

Ingen kjede som styrer

Finn Kristiansens far, Walther startet møbelforretningen i Mjøndalen under krigen, og butikken har nå omkring 5000 kvadratmeter gulvflate, fylt opp med utstillinger fra en rekke produsenter.

– Vi driver helt selvstendig, og har ikke en kjede over oss som bestemmer hva vi kan kjøpe inn eller hva vi får lov å gjøre for lokalsamfunnet. Her bestemmer vi alt selv, legger han til. Utvilsomt med adresse til Kiwi-butikken litt lenger borte i gata, og den pågående konflikten mellom kjeden og butikksjefen der.

«Jungeltelegrafen» fungerer

At møblene som blir satt utenfor butikken kommer til god nytte, bør det ikke herske tvil om, og Finn kan fortelle at «jungeltelegrafen» fungerer i distriktet. For så snart de setter ut en ny salong, skap eller spisestue, varer det ikke lenge før det har funnet en ny eier.

– Trolig er det nok en og annen som kjører forbi i nattens mulm og mørke for å se etter møbler til hybelen, etter at de har kommet hjem og funnet kofferten på trappa, smiler han, og er litt skeptisk til at også denne historien blir kjent gjennom avisa.

Kanskje kunder senere en gang?

På spørsmål om ikke forretningen taper kunder ved å gi bort møbler, er Finn Kristiansen sterk og klar:

– De som ikke har råd til nye møbler i dag, får her en mulighet til å finne noe brukt de kan bruke, og kanskje husker de også på oss når de en gang har råd til å kjøpe nytt, avslutter han – med et smil og et glimt i øyet.

En solid bedrift: