Hokksund: «På kjøretøyet skal storfolk kjennes!»

Om du gikk gjennom Hokksund forrige fredag, og så en gul koloss på seks hjul som dundret gjennom byen med oljefat på slep, så var det bare Helle og Thomas underveis til Sanden hotell fra eget bryllup i rådhuset.

Mens brudepar av gammel vane velger å reise standsmessig – gjerne i en litt eksklusiv veteranbil – fra kirke eller rådhus, med hermetikkbokser på slep, var det åpenbart ikke løsningen for Thomas og Helle. For når Thomas er fagansvarlig for dumpere hos Hæhre Entreprenør, hva er da mer naturlig enn å kjøre til bryllupsfeiringen i en 20-tonns dumper?

Med oljefat på slep

-Jeg har noen gale kollegaer, som ordnet en god opplevelse, var Thomas sin kommentar etter stuntet, som ikke bare påkalte smilet hos brudeparet og ordfører Ann Fjerdingstad som viet de to, men også de som så ekvipasjen på vei fra rådhus til Sanden Hotell med flere 200-liters oljefat på slep.

Det er flott å se at så mange stiller opp og gjør en innsats for å gi oss en god opplevelse, legger Thomas til. For han vet nemlig – naturlig nok bedre enn de fleste – hvor krevender det må ha vært å bringe maskinen fra anlegget i Asker, hvor den er i daglig drift, opp på en semitrailer og til Hokksund – og siden tilbake igjen.

Stor overraskelse for alle

For det kom faktisk som en stor overraskelselse på brudeparet at det var noe stort på gang, selv om det nok var undring å spore da forloveren brått trakk for gardinene i kommunestyresalen da det kom noen unormale lyder fra plassen foran rådhuset.

For utenfor hadde kollegaer av Thomas satt på plass en 20-tonns dumper med hvit sløyfe i fronten og med teksten «NYGIFT» bakpå. Og om ikke det var nok hadde de fantasifulle kollegaene festet flere 200-liters oljefat – selvfølgelig tomme – til den gule kjempen. Så at ekvipasjen vakte oppsikt på sin ferd over elva bør ikke komme som noen stor overraskelse på noen.

– Folk vinket og biler tutet!

-Folk sto og vinket og biler tutet da vi kjørte fra rådhuset kunne Helle fortelle. -De skulle bare visst hvor vanskelig det er å klatre opp i en slik doning med lang kjole og høye hæler, legger hun til med et smil. Uten å nevne at det nok var minst like utfordrende når de var vel fremme foran Sanden i den nesten fem meter høye doningen, hvor et tredvetalls gjester sto og ventet – de fleste med et bredt smil om munnen.

Det kan være litt vel utfordrende å parkere en over ni meter lang doning som denne foran hotellet uten å gjøre noen bileiere sure. Thomas – som er en dreven maskinkjører – valgte derfor å parkere på den litt mer romslige plassen ved Sorenskrivergården. Noe som trolig var et klokt trekk – alt tatt i betraktning.

– Ikke de raskeste av oss!

– Men hvorfor ventet dere i hele nitten år med å gifte dere, måtte etter hvert komme som et naturlig spørsmål til de nygifte, som for lengst er vel etablert på Fiskum. Til det hadde Helle bare en ting å si: -Vi er ikke de raskeste av oss!

Mye tyder imidlertid på at selv om ting tar tid, så var det ingen ting å utsette på planleggingen før bryllupet. Thomas var på sin side fast bestemt på at å gifte seg før fylte førti ikke var lurt. – For første etter fylte førti har du nok livserfaring til å vite om du tar riktig beslutning, var hans klare melding.

– Morgengave resten av livet

Helle, på sin side, var ganske tydelig på hvorfor hun valgte å gifte seg dagen før sin egen fødselsdag: – Nå får jeg jo morgengave resten av livet! En kommentar som umiddelbart påkalte latteren hos de begge. Hos Thomas dog med en viss undring i blikket.