Hokksund: Her er dugnadsgjengen som fikk årets kulturpris

Da leder og nestleder i Norsk Motorhistorisk Senter (NMS) kom frem under Øvre Eiker kommunes nyttårskonsert i kultursalen på Hokksund ungdomsskole for, som det het «å informere om senteret og driften av stedet», var de ikke forberedt på hva som skulle komme.

Skulle presentere senteret på Burud

-Vi hadde en svak mistanke om hva vi hadde i vente, men lot det være med det, var kommentaren fra styrets leder, Jan Roger Sand Olsen, da vi møtte ham på Medlemsmøtet i Motorhistorisk Klubb Drammen (MHKD), hvor han også er leder.

Mange aktive medlemmer

For allerede dagen etter utdelingen, kunne alle fremmøtte på medlemsmøtet i klubben ta det synlige beviset på at Senteret på Burud vant Øvre Eiker kommunes kulturpris, nærmere i øyesyn. Og det ble da også undertstreket; at uten så mange av medlemmenes aktive deltagelse hadde en slik pris ikke vært mulig.

Men Motorhistorisk Klubbs mange dugnadsvillige medlemmer brukte ikke mye av kvelden på å nyte synet av Nøstetangen-pokalen som det synlige beviset på at senteret på Burud fikk Øvre Eiker kommunes kulturpris for 2018.

Det varte nemlig ikke lenge før kveldens hovedtema – Motorsykler og mopeder etter andre verdenskrig – fikk medlemmenes fulle oppmerksomhet i den neste timen.

Kulturpris siden 2003

Det har i mange år, faktisk helt tilbake til 2003, vært en tradisjon at kommunens kulturpris deles ut under den årvisse nyttårskonserten. En tildeling som juryen, som er valgt av kommunestyret, gjør på bakgrunn av de forslag som kommer inn. Og i år var det altså kulturminner og kjøretøyvernets tur. For som det het i komiteens begrunnelse for tildelingen til senteret på Burud:

«Stedet kombinerer kulturminne- og kjøretøyvern i praksis med en sosial arena som byr på store flerbruksmuligheter for alle aldersgrupper, og det er gratis tilgjengelig for allmenheten ukentlig. En kollektiv, ulønnet dugnad av formidabelt omfang gjennom ti år ligger bak senterets utvikling, og slett ikke kun til egennyttige formål. Senteret har blitt et nasjonalt valfartssted, og begynner også å vekke oppmerksomhet internasjonalt – uten at noen har hatt som mål å «bli rike» på innsatsen.»

Et levende museum

At kommunen har valgt å kalle senteret på Burud for «Norsk Motorhistorisk Museum» i sin egen omtale av tildelingen, vil nok de fleste kunne se at ikke stemmer. For senteret er alt annet enn et museum, men en levende kulturinstitusjon. Med hyppige aktiviteter av alle slag knyttet opp mot både bil- og kulturhistorie, hvor alt fra mopeder og traktorer til busser og veihøvler er rikt representert.

Møtested for entusiaster

I tillegg er stedet jevnlig møtested for historiske kjøretøyklubber som ofte benytter Burud som en mellomstasjon – om ikke endestopp – for alt fra små smekre sportsbiler fra «forna dar», til ikke fullt så smekre traktorer og brannbiler. Alle selvfølgelig striglet og fullt kjørbare, og med entusiastiske kvinner og menn – gjerne i tidsriktig antrekk – bak rattet.

Nevnes må også senterets «åpen dag» hver vår, hvor det meste av gamle bildeler og tilbehør er å få kjøpt, og hvor alle senterets samarbeidende klubber – og de er det etter hvert blitt mange av – er representert.

Venter på våren

At klubben har en aktiv og dugnadsvillig gjeng, som legger ned en masse timer for å ta vare på historiske klenodier til motorsenterets beste, se det skal Eikerposten sørge for å komme tilbake til på et senere tidspunkt. Så bare vent til snøen er borte og sola igjen varmer i bakken.

For like sikkert som at trekkfuglene igjen samles rundt Fiskumvannet på turen nordover. Like sikkert er det at den faste dugnadsgjengen samles rundt smøregrava eller foran kiosken for å høre siste nytt om låvefunn, skogsvrak og kostbare funn på Finn, i mange tilfeller også beskrevet som «Prosjekt».