Kraftverkene var helt sentrale i framveksten av norsk industri og velferdssamfunn. Nå fredes en rekke kulturminner fra kraftverkshistorien skriver Riksantikvaren i en pressemelding der hun samtidig stadfester at Hakavik kraftverk nå er fredet.
Sammen med Hakavik kraftverk i Øvre Eiker ble også Tokke kraftverk i Tokke kommune, Sauda III kraftverk i Sauda kommune, Aura kraftverk i Sunndal kommune, Nedre Røssåga kraftverk i Hemnes kommune og Glomfjord kraftverk i Meløy kommune fredet fra og med 31. august 2020, og av disse er faktisk Hakavik fra 1916 det eldste.
– Storslåtte byggverk
– Mange kraftstasjoner er storslåtte byggverk i storslått natur. De er med god grunn blitt kalt Norges katedraler og vitner om over 100 år med imponerende samvirke mellom kultur- og naturkrefter. Kraftverkene forteller historier om hvordan det moderne Norge har utviklet seg, og de har forårsaket viktige debatter om samfunnsprioriteringer som fortsatt har aktualitet, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).
Taes vare på for ettertiden
– Kraftverkene ble arkitektoniske og tekniske symboler for nasjonsbygging, modernitet og fremskritt. Nå tar vi vare på et utvalg av disse anleggene for ettertiden, sier riksantikvar Hanna Geiran.
De utvalgte anleggene som fredes er fra ulike steder og viser ulike sider av vannkrafthistorien. Anleggene er fra tidlig 1900-tall og frem til 1985 og viser utviklingen fra kraftstasjoner og rørgater i dagen til høyteknologiske kraftstasjoner i fjell.
Oppført i 1916
Riksantikvarens begrunnelse for at nettopp Hakavik kraftstasjon fra 1916 har blitt fredet, er for å bevare kraftverket som Norges første, og Statkrafts eneste kraftanlegg som kun produserer strøm til jernbanenettet.
I dag leverer Kraftverket all produksjon gjennom tre «jernbanekraftledninger» til Asker, Skollenborg og Sande.
– Et komplett og tidstypisk kraftverk
Videre beskriver Riksantikvaren Hakavik som et komplett og tidstypisk kraftverk fra 1920-tallet som har høy nasjonal-, samferdsel- og vannkrafthistorisk verdi og er knyttet til elektrifisering av statsbanen. Det blir i tillegg betegnet som representativt for sin tid med tanke på konstruksjon og teknologi.
Selve kraftstasjonen og bygningene rundt selve kraftstasjonsbygningen, inkludert alt fra vedskjul og lagerbygninger til fordelingsbasseng og rørgate er oppført i en svært nitid beskrivelse av anlegget som altså nå er fredet.
Arkivfoto: BJØRN ERIK NEBELL
Om kulturminnet skriver Riksantikvaren:
Hakavik kraftverk ble bygget i 1916-1922 for å forsyne Drammensbanen med strøm.
Hakavik kraftverk ligger på østsiden av innsjøen Eikeren. Vassdraget ble kjøpt av staten i 1914. Byggingen ble påbegynt i 1916 etter vedtak fra 1912 om å elektrifisere jernbanen. I utbyggingsperioden gikk det livlig for seg med streiker, slagsmål, vareknapphet, attentat, rasjonering og prisstigning. Tross dyrtid, verdenskrig og andre tumulter kom de første aggregatene i drift i mai 1922, og det fjerde og siste i mars 1936 da banestrekningen Drammen – Kongsberg ble elektrifisert.
I dag leverer Kraftverket all produksjon gjennom tre «jernbanekraftledninger» til Asker, Skollenborg og Sande.
Foto: ERLING NYSTAD / STATKRAFT
Kraftstasjonsbygningen er tegnet av Sigurd Brænne. Som andre samtidige kraftverk er bygningsvolumet stort. Maskinsalen, stasjonens sentralrom, markeres med høye, rutete rundbuete vinduer. Østgavlen, mot innsjøen, har fortsatt tysk kamuflasjemaling fra 2. verdenskrig.
Kamuflasjen skulle beskytte stasjonsbygget under krigen og understreker stasjonens viktighet for infrastrukturen på Østlandet.
At kraftverket ble tatt av tyske flybårne tropper allerede 9. april 1940, understreker også hvilken betydning kraftverket ble ansett å ha.
