Fra lørdag 3. juli blir engangsbestikk av plast forbudt

– En milepæl for miljøet, for havet og for oss alle, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur



• publisert
• oppdatert
Plastbestikk og matbeholdere i isopor er blant produktene som nå forbys.
Foto: EIZABETH DALZIEL / WWF-UK

Den 3. juli blir en rekke engangsprodukter av plast forbudt i Norge. Trolig til forargelse for noen. men til glede for alle oss andre.

Siden 2017 har WWF kjempet hardt for å få på plass forbudet mot engangsplast, forteller organisasjonen i en pressemelding.

– 3. juli er en merkedag for alle gode krefter som står i kampen mot plastforsøplingen, sier generalsekretær i WWF Karoline Andaur.

Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.
Foto: HAAKON NORDVIK

«Engangsplastdirektivet»

«Engangsplastdirektivet» forbyr blant annet bestikk, tallerkener, sugerør og bomullspinner av plast. Det samme gjelder for matbeholdere og drikkebegre som er laget av isopor og gjerne brukes til take-away. Også engangsprodukter av biobasert og biologisk nedbrytbar plast blir forbudt.

Det vil si at plast som fremstilles av landbruksvekster som poteter, mais og sukkerrør i stedet for olje, omfattes av loven. Forbudet mot engangsprodukter av plast innføres som følge av et EU-direktiv.

– Verdens raskest økende miljøproblem

Plastforsøpling er et av verdens raskest økende miljøproblem, og plasten truer alt dyreliv så vel som menneskers helse. På verdensbasis havner mellom 8 og 12 millioner tonn plast i havet hvert år, det tilsvarer 15 lastebillass i minuttet. Plasten som forsøpler havområdene våre, kommer i stor grad fra oss selv. Derfor er det helt avgjørende at vi tar grep her hjemme.

LES OGSÅ
Miljøtilstanden i Eikeren har sunket - men fremdeles ingen grunn til bekymring

Direktivet forbyr engangsprodukter som man typisk finner på avveie i naturen, og retter seg inn mot plastprodukter funnet på europeiske strender. EU melder at direktivet dekker så mye som 70 prosent av den marine forsøplingen i EU, og 86 prosent av plastforsøplingen.

Forbudet gir Norge en reduksjon på 10 tonn engangsplast hver eneste dag. Vi har likevel en lang vei å gå. Hvert eneste år kaster vi nordmenn 540 000 tonn plast.

Kampen mot plast fortsetter, i Norge og globalt

For å hindre at plast havner i naturen, må mengden plast som finnes på markedet begrenses. I tillegg må all plast samles inn igjen og resirkuleres etter bruk.

Forventer ny plaststrategi

Sommeren 2021 forventes en ny plaststrategi og en tilhørende handlingsplan fra regjeringen. Strategien vil inneholde en pakke av ulike virkemidler for å motvirke plastens negative miljøpåvirkning.

– Vi i WWF mener at planen må ha som mål å stanse alt utslipp av plast i norsk natur, og ta for seg hele plastens kretsløp. Nye effektive virkemidler må innføres tidlig i verdikjeden for å snu trenden og skape insentiver for sirkulære løsninger. Vi forventer at norske myndigheter nå utvider produsentansvar for alle norske plastprodusenter og importører, og for alle plasttyper, sier Karoline Andaur.

LES OGSÅ
Vannverket kartlegger forurensningsfaren i Eikeren

Globalt jobber WWF i nesten hundre land med å overbevise regjeringer om å bli enige om en ny rettslig bindende internasjonal avtale, dette arbeidet ledes fra WWF i Norge av Eirik Lindebjerg.

I dag står ikke noe land ansvarlig for plasten de forurenser havet med, og det er ingen internasjonale krav til at de skal redusere forsøplingen.

Ønske om global plastavtale

En global plastavtale er nødvendig for å nå målet om nullutslipp, ved at alle verdens land blir rettslig forpliktet til å stanse utslippene av plast til havet.

– Norsk lederskap globalt vil være avgjørende, både gjennom arbeid for en rettslig bindende avtale og gjennom økonomisk støtte til tiltak for å stanse plastforsøplingen i de utviklingslandene hvor konsekvensene er størst, sier Eirik Lindebjerg, leder for WWFs plastteam.

2021-07002