Elever ved forfatter- og filmlinja ved Buskerud Folkehøgskole fikk for noen dager siden høre hvordan veien til utgitt bok kan være, for da kom forfatter Jan Kristoffer Dale på besøk.
Elevene fikk samtidig mulighet til å stille spørsmål til forfatteren – både om forfatterskapet og forfatteren privat.
Debuterte i 2016
Forfatter Jan Kristoffer Dale debuterte i 2016 med novellesamlinga Arbeidsnever. For denne
mottok han blant annet Tarjei Vesaas´debutantpris. Som ung hadde han likevel aldri noen planer om å bli forfatter.
-Jeg trodde aldri jeg skulle tørre å si at jeg ville bli forfatter engang. Skriving var ikke noe man drev med der jeg kom fra, det var heller fotball og skiskyting som gjaldt.
Dale hadde mer interesse for plater, filmer og bøker. Sistnevnte takker han moren sin for, som leste mye, både for ham og seg selv.
«Arbeidsnever» – om de som har falt utenfor
Arbeidsnever handler om de som har falt utenfor. Dale forteller at han selv har følt seg utenfor hele livet. Han ble i flere år mobbet for vekta.
-Jeg hadde en gymlærer som sa jeg kom til å dø før jeg var tretti. Nå er jeg trettifem.
Droppet ut av videregående

Foto: VICTOR NICOLAI LERFALD
Dale endte opp med å droppe ut av videregående, og ble lenge sittende hjemme på gutterommet. Det gikk mye i lesing. Etter hvert fikk han jobb på Bryggeriet i Arendal. Mens han jobbet der, hørte han på lydbøker. Han kunne høre opptil flere bøker i uka.
Vendepunktet kom i 2008
Først i 2008, mens han ennå jobbet på Bryggeriet, dukket tanken om å skrive opp første gang.
-Jeg tror det er to ting som kan skje når du leser mye: enten får du til slutt lyst til å skrive selv, eller så får du så høye forventninger til litteratur at du tenker: nei, det der skal jeg aldri nærme meg.
– For meg var det det første.
Dale påpekte hvor viktig det er å lese mye og å lese det du selv vil, og trakk også fram at lydbøker er like mye verdt som tekstbøker.
På denne tiden vokste skrivegleden fram, og Dale skrev flere romaner uten noen plan om å
publisere dem. Etter hvert begynte han også å skrive noveller, blant annet det som skulle bli tittelnovella i Arbeidsnever. Etter seks år føler han at han har gjort det han kunne på
novellesamlinga.
– Hvorfor Bergen og ikke Bø?
-Noen av novellene i boka er jeg fornøyd med, én av dem er jeg faktisk også litt stolt av.
I 2011 begynte Dale på Skrivekunstakademiet i Bergen. På spørsmål om hvorfor han valgte det foran Bø, hvor han også kom inn, gliste han mot Kyrre Andreassen, læreren ved forfatterlinja.
-Jeg hørte at Kyrre var lærer i Bø, og det var dritskummelt.
Tilskuerne lo, men fikk vite at den egentlige grunnen var at han hadde kjæreste i Bergen. I
etterkant angrer han litt på valget, da det var lite fokus på noveller i Bergen. På Skrivekunstakademiet kunne han være i et miljø hvor det ikke ble sett på som dumt å skrive, på tross at han fortsatt tenkte at han ikke var god nok til å være der.

Foto: VICTOR NICOLAI LERFALD
-Har du en drøm om å være forfatter på heltid?
– Drømmen er å gi ut mer
-For tiden er det barnehagen som står i fokus. Jeg skulle ønske jeg hadde mer skrivetid. Jeg bruker jobben for å tenke på noe annet enn meg selv, men trenger samtidig alenetid. Drømmen er å gi ut mer – skrivinga er ikke en hobby.
Dale avslører for oss at han har lyst til å skrive skrekkfilmmanus.
Om mor og far
-Hva synes moren din om novellesamlinga og at du skriver?
-Mamma er veldig stolt. Hun kjenner igjen noe fra novellene. Pappa har ikke lest boka, men han synes nok det er gøy at jeg er i avisa og sånn, ler Dale.