En erfaren trailersjåfør fra Nordland fikk seg jobb som privatsjåfør hos en direktør i Oslo. Dette gikk bra i flere måneder, men så noen dager stilte sjåføren opp med røde øyne, og frakkelommer under de samme øynene.
Dette, sa direktøren, går ikke lengre, hvis du ikke slutter med denne festingen, så må du bare slutte hos meg.
Nei, sa sjåføren, jeg fester ikke. Jeg går og legger meg hver kveld kl. 22.00, men drømmer om at jeg kjører trailer fra Trondheim til Oslo, ankommer kl. 07.00, og jeg skal opp kl. 07.15, så jeg har kun ett kvarter å sove på, så det er ikke annet å vente enn at jeg er trøtt.
«Nå skal du få adressen til en psykiater som jeg kjenner. Kanskje han kan hjelpe deg.«
Det gikk to uker, og sjåføren var frisk og opplagt.
Hjalp det å gå til denne psykiateren, spurte direktøren.
Ja, svarte sjåføren, for nå kjører jeg fra Trondheim til Oppdal, så overtar han kl. 03.00, og kjører til Oslo, så da kan jeg sove til 07.15
Det gikk noen uker, og så var direktøren veldig så trøtt om morgenen.
Hva er det med deg, sa sjåføren.
Jeg går og legger meg kl.22.00 hver kveld, men drømmer om at det kommer 10 damer inn på rommet mitt, og disse må jeg kose med, og da er jeg ferdig kl.07.00. Jeg skal opp kl.07.15, så jeg har et kvarter å sove.
Gå til den samme psykiateren som jeg var hos. Han hjalp meg, og kan sikkert hjelpe deg og, sa sjåføren.
Det gikk 14 dager, men direktøren var like trøtt.
Hjalp det ikke det å gå til den psykiateren, spurte sjåføren. Joda, sa direktøren. Nå tar jeg 5 damer. og han tar 5 damer, så da er vi ferdig kl.03.00. Jamenn , sa sjåføren, da kan jo du sove til kl.07.15.
Nei, for fan, sa direktøren, da har jeg den jævla traileren som jeg må kjøre fra Oppdal til Oslo.
