Har noen av dere kjørt bobil? Jeg har aldri kjørt bobil, har aldri vært gammel nok til å kjøre det. Før nå, nå har jeg jeg kommet i den alderen at jeg kan melde meg inn i PPU, Pensjonispartiet Ungdom, og da er du nesten gammel nok.
Svigerfattern har altså kjøpt seg en sånn… pensjonistkuvøse… en sånn bobil. Så jeg tenkte «pfft…..….den må jeg prøve»
Det er to ting svigerfatter aldri kommer til å gjøre, det ene er å glemme krigen, det andre er å la meg få kjøre den jævla bobilen. Så den tok jeg en dag han skulle til legen. Jeg tenkte at dette kommer til å ta sin tid.
Sender du en veteranbil på service, så går den dagen – for å si det sånn.
Når du har sittet inni Sogn noen dager, sammen med noen eldre «svigers», så har du behov for å se folk som faktisk har puls.
Så jeg tok bobilen, og siktet meg inn på Sogndal. Så langt inn i reservatet hadde jeg aldri vært før. Jeg hadde bare hørt om Sogndal – så jeg dro.
Jeg kommer til et kjøpesenter i Sogndal sentrum og ser en fyr som står i veien og veiver og vifter vilt med armene. Stakkars, han er redd for veps tenkte jeg. Politi, han var politi. Det var ikke veps, det var meg han vifta på. Jeg stusset, og så på klokka.
– Tre timer???? Svigerfatter kan UMULIG være ferdig hos legen allerede
Lensmannsbetjenten eller hva han var – fjøsavløser med utvida fullmakt kanskje? Jeg vet ikke. Han kom ihvertfall bort til meg for å si ett eller annet.
Først hørte jeg ikke hva han sa, da det kjørte en totakts traktor med feil oljeblanding forbi akkurat da – trodde jeg. Det var imidlertid ikke en traktor jeg hørte, det var politimannen. Det var visst sånn de prater der inne – kjempesnålt.
Men så tok han et taktomslag og prata saktere, og jeg kunne slutte å snakke engelsk til ham – så nå hadde vi en dialog.
Det viser seg at Han hadde hatt fartskontroll, og hva er oddsen for å bli stoppet i fartskontroll med BOBIL, hæ?
Så spør han meg: «vet du hvor fort du kjørte?» Jeg svarte: «ja, snart.»
Nå hadde hadde vi etablert en gjensidig irritasjon. Vi visste begge to at begge to visste hva farten hadde vært. «Du kjørte i 74 km/t og her er det 50 km/t!!» glefset statens mann.
Jeg beklagde så meget og sa: «jeg visste ikke at dere kaller dette et tettbygd strøk.» Om han mente jeg kjørte for fort, skulle dere sett hvor fort han ble sur, sur på vegne av sitt kjære Sogndals tettbebygde sentrum.
Han ble så sur at han ikke så at jeg gav han svigerfatters førerkort.
Og svigerfatter? han er nå ganske forbanna etter at det dukket opp et forenklet forelegg i posten. Et forelegg for å ha kjørt for fort med bobil – når han var hos legen.
For svigerfattern har alibi: Han har slark i prostataen – og det har han kvittering på.
En del av meg vil fortelle ham at bobilen hans faktisk går over 49 km/t. En annen del av meg vil fortelle at han skal få vinne denne.
At han om noen år skal få fortelle «om den gangen han knuste politiet som prøvde å svindle han. Snuteblod lukter utedo.»
