Deler av Vestfossen er klassifisert med høyeste risiko for kvikkleireskred

Mens skredområdet på Ask i Gjerdrum er gitt risikoklasse 3 og 4 av NGI, er deler av bebyggelsen på østsiden av Vestfosselva fra Strandajordet til Smørgrav plassert i risikoklasse 5, som er den desidert høyeste.

Det er mengden og graden av kvikkleire sammen med en vurdering av hvor mange som kan bli berørt ved et kvikkleireskred som gir klassifiseringen som utføres av NGI (Norges Geotekniske Institutt). Dette igjen er opplysninger som NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) legger til grunn for sine anbefalinger til kommunene.

Strandajordet idrettspark på ustabil grunn

At Strandajordet idrettspark er bygd på ustabil grunn kom tydeligst til uttrykk da Vestfossen Idrettsforening etablerte idrettsparken, som ble betydelig forsinket av et stort leirskred 11. september 1984. Et skred som står beskrevet på NVE sine nettsider. Der er også et skred to år tidligere – nærmere bestemt 15. juli 1982 – nedtegnet.

Dette er hentet fra NVE sine protokoller:

«Beskrivelse av skred 11.09.1984 kl 14.45:
Øvre Eiker. Vestfossen. Strandajordet. Noko før kl 15.00 den 11. september og også 5. oktober 1984, gjekk eit større leirskred i to omgangar i Vestfossen, og ødela mykje av Strandajordet idrettspark. Det siste var ca. 10 000 m3, og rasa ut i Vestfosselva som ei stund vart sperra. (Vestfossen idrettspark) rasa ut. Kartreferansen er omtrentleg.»

Smørgrav i Vestfossen har høyere risikoklasse enn Gjerdrum

Området som er omtalt på NVE sin oversikt med høyeste risikoklasse og fareklasse «høy» har fått betegnelsen «Kvikkleiresone 485 Smørgrav», og omfatter foruten Strandajordet idrettspark et område som ligger innenfor Fabrikkgata, Smørgravveien og Voldstadveien frem til Smørgrav gård.

Faktaark fra NVE om «kvikkleiresone 485 Smørgrav» finner du her.

1, 1 million til sikringsarbeid

Allerede i 2008 bevilget Øvre Eiker kommune 1.1 million kroner til sikringsarbeid ved Smørgrav etter at NVE informerte kommunen om hva det var nødvendig å gjøre for å sikre mot løsmasseskred med blant annet oppfylling og støttefyllinger.

Dette henger sammen med at NVE i et program for økt sikkerhet mot leirskred klassifiserte 18 kvikkleiresoner i ulike risikoklasser. En undersøkelse som bl.a. avdekket at området omkring Smørgrav ikke hadde tilfredsstillende sikkerhet for eksisterende bebyggelse.

På kartet under fra NVE, som viser kvikkleiresonene i Vestfossen, kan du bl.a. venstreklikke på sonene for å få frem tilleggsinformasjon om området.

Har kan du også søke deg frem for å finne ut om du eventuelt selv bor på leirholdig grunn.

Sanssouci i Skotselv – risikoklasse 4

Foruten sone 485 Smørgrav, ligger det i Øvre Eiker nok en kvikkleiresone med faregradklasse «høy». Den har fått navnet «474 Sanssouci» og ligger i Skotselv opp mot- og delvis på eiendommen til tidligere Hassel fengsel. Imidlertid er denne kun klassifisert med nest høyeste risikoklasse, nemlig 4.

Vålen i Vestfossen – risikoklasse 2

Sone Smørgrav henger sammen med «kvikkleiresone 669 Vålen». Denne følger Vestfosselva og  Voldstadveien frem til Vølstad gård, og er bare klassifisert som risikoklasse 3, men har likevel også denne fareklasse «høy».

Hva er kvikkleireskred?

På NVE sine nettsider finner man en detaljert forklaring på hva som skaper kvikkleireskred. Denne kan du se her.

Graving eller terrengbelastninger

Fra faglig hold ved NVE er konklusjonen kort og godt den at det er to hovedårsaker til at kvikkleire blir overbelastet og kvikkleireskred blir utløst:

1) naturlige årsaker som graving frå bekkar og elvar (erosjon) eller

2) menneskelige tiltak som utgravingar i bunn av skråningar, utfyllingar på topp av skråningar og andre terrengbelastningar som kan forverre stabiliteten.

I områder med bebyggelse vil kvikkleireskred gi stor fare for tap av menneskeliv og store materielle verdier. Skader kan oppstå både i områder som glir ut og i område som blir oversvømt av skredmasser. Noe som med all mulig tydelighet viste seg på Ask i Gjerdrum kommune 30. desember 2020.

Kvikkleireskredet i Alta onsdag 3. juni 2020

På denne videoen kan du se hvordan kvikkleire fører til at åtte bygninger nærmest flyter ut i havet i Kråknes i Alta 3. juni 2020. Ingen liv gikk tapt. Skredet var ca. 650 meter langt og 40 meter høyt. En bebodd enebolig står på skredkanten og flere fritidsboliger/bygninger ligger inn mot skredkanten.

2021-01002