99 % av fotoboks-forelegg mot ikke-skandinaviske sjåfører blir aldri betalt

Tidligere denne uken kunne flere aviser og nettsteder melde om at rundt halvparten av de som knipses av fotobokser slipper unna uten hverken forelegg eller anmeldelse. I tillegg ble det oppgitt at alle som bor utenfor Norden, slipper unna fordi det er for krevende å kreve inn pengene.

Denne påstanden var det mange lesere som oppfordret Lastebil.no til å se nærmere på. Vi kontaktet derfor enhetsleder Vivi-Ann Haukås i politiets ATK-senter for å få flere detaljer.

Under en halv prosent vedtar forenklet forelegg

– Alle som blir fotografert i en automatisk trafikkontroll blir gjenstand for nærmere undersøkelser, uansett opphav. Men det kan være tidkrevende å kartlegge hvem som er sjåføren i det aktuelle kjøretøyet, forklarer Haukås.

Av totalt 143 381 registrerte fotoboks-overtredelser i 2018 kan om lag 25 prosent knyttes til utrykningskjøretøy. Etter å ha fjernet disse sitter man igjen med i overkant av 100 000 overtredelser. Her er det vedtatt forenklet forelegg i 71 000 av tilfellene. Blant disse er kun 91 saker knyttet til ikke-skandinaviske sjåfører.

Haukås har ikke sikre tall på hvor stor andel av totalen de utenlandske sjåførene og kjøretøyene utgjør, men kan opplyse at om lag 13 800 henleggelser kan knyttes til ikke-skandinavisk opphav. Dette gjelder ikke utenlandske sjåfører bosatt i Norge.

Kan utløse flere reaksjoner over tid

– Dette indikerer at det er tilnærmet risikofritt for ikke-skandinaviske sjåfører å kjøre over fartsgrensen forbi fotobokser?

– I utgangspunktet er det riktig. Men tallene viser bare en side av saken. Vi har våre metoder som vi arbeider etter på lang sikt. Ved gjentatte overtredelser kan man danne seg et mønster, som over tid kan utløse strengere reaksjoner, som anmeldelser og utvisning. Vi anmelder i snitt 700 sjåfører årlig og her er de aller fleste av utenlandsk opprinnelse.

Hun viser til flere tilfeller hvor vogntogsjåfører fra Øst-Europa har fått forelegg i hundretusenkronersklassen og kjøretøyet beslaglagt. Samtidig erkjenner Haukås at det tidvis er utfordrende å fordele ressurser, men understreker at utenlandske sjåfører absolutt er i målgruppen.

– Når ikke opplysningene er lett tilgjengelig, vil behandlingen av sakene kreve mer ressurser, og ofte kan det derfor ta litt tid før reaksjonene kommer.

To års foreldelsesfrist

Haukås opplyser at foreldelsesfristen for ATK-reaksjoner er to år. Det hender at saker unntaksvis også henlegges fordi fristen utløper.

– Fordi det er mer tidkrevende å kartlegge saker mot utenlandske sjåfører, vil disse naturligvis oftere henlegges på grunn av foreldelse.

Et ytterligere moment er manglende innkrevingsavtaler utenfor Norden, som i praksis gjør det vanskeligere for Statens innkrevingssentral (SI) å innhente utestående pengesummer fra trafikantsanksjoner, trafikkontroller og bøter. Etter at det forenklede forelegget er vedtatt hos sjåføren, sendes saken videre i systemet for innkreving.

Ifølge Statens innkrevingssentral lå betalingsandelen for bøter og forenklede trafikkforelegg hos østeuropeiske sjåfører i 2018 på 58 prosent, mot 88 prosent for norske sjåfører. Bare halvparten av de vedtatte foreleggene kan altså forventes innbetalt fra østeuropeiske råkjørere hvis man legger disse tallene til grunn.

– Nok et eksempel på forskjellsbehandling

Forbundsleder Tore Velten (bildet) i Norges Lastebileier-Forbund (NLF) mener denne forskjellsbehandlingen kan være trafikkfarlig.

– Så lenge enkelte sjåfører løper mindre risiko for å bli tatt i en automatisk fartskontroll, vil det ha en negativ effekt på trafikksikkerheten. Dette er dessverre bare nok et eksempel på forskjellsbehandling mellom norske og utenlandske transportører.

Han viser til reaksjonene mot norske sjåfører, som vil bli automatisk prikkbelastet og i verste fall miste sertifikatet.

– Hvis norske yrkessjåfører kan miste livsgrunnlaget i tilfeller hvor utenlandske sjåfører slipper unna uten reaksjoner, er det i så fall hinsides all fornuft, avslutter han.