Normandie 1944: I dag er det 75 år siden senkingen av Svenner



• publisert
- annonse -

Tidlig om morgenen på denne dag for 75 år siden, nærmere bestemt 6. juni 1944, nærmet en armada på nærmere 4000 store og små krigsfartøy seg kysten av Normandie. Blant disse deltok Norge med 10 av sine da omkring 50 fartøy, hvor de mest kjente orlogsfartøyene var Svenner og Stord.

En av verdenskrigens største og mest kompliserte operasjoner var i gang – Operasjon Neptun, hvor en stor armada av allierte krigsfartøyer seilte inn mot kysten av Normandie.

Normandie 1944: I dag er det 75 år siden senkingen av Svenner 1
Trolig et av de mest ikoniske bilder fra andre verdenskrig. Viser soldater fra 1st US Battalion, 16. Infantry i det de går i land på Omaha Beach.
Foto: ROBERT F. SARGENT

Cirka 4000 større fartøyer var på vei over den Engelske kanal, i tillegg mange tusen mindre fartøy samt 11000 fly. Alle med et overordnet oppdrag om å landsette de 180 000 mann som dannet hovedstyrken til operasjon Overlord, som hadde i oppdrag å innta Normandie før ferden fortsatte mot Berlin.

Svenner mistet 33 mann

Allerede klokken 05:35 ble imidlertid Svenner rammet av en torpedo. Torpedoen traff midtskips og flere av besetningen døde av eksplosjonen som fulgte. Noen av mannskapet ble tatt om bord i det britiske fartøyet Swift eller andre redningsfartøy. Av en besetning på 230 omkom 33. Dette var Svenners første og siste tokt etter at Marinen fartøyet i mars 1944, det hadde da bare rukket noen patruljeoppdrag.

Det andre store fartøyet var Stord som fra kl. 0622 startet bombingen av det tyske batteriet ved Riva Bella på Sword. I alt skjøt Stord 362 granater den første dagen. Dagen etter 168 granater.

LES OGSÅ
Forsvarsministeren på Fossesholm: Veteran møtte veteraner

Stord rant på en mine

8.juni gikk Stord til Portsmouth for å laste flere granater. Frem til 23.juni avfyrte skipet over 1500 granater mot tyske mål. Flere ganger var skipet i tillegg i kontakt med tyske E-båter og andre fiendtlige overflatefartøyer. I begynnelsen av juli rant skipet imidlertid på en mine, slik at det var kampudyktig i ett par uker.

Normandie 1944: I dag er det 75 år siden senkingen av Svenner 2
HMS Success ble sjøsatt 4. april 1943, og norsk kommando ble heist på jageren HNoMS Stord da hun ble omdøpt den 26. august 1943.

Stord lå like i nærheten av Svenner da denne ble torpedert tidlig om morgenen 6.juni. Stord hadde imidlertid, som alle andre fartøyer i armadaen, forbud mot å stoppe for å hjelpe besetningen. Det var egne redningsfartøyer som hadde den oppgaven.

De allierte fartøyene

De allierte eskortefartøyene besto av i alt 286 fartøy fra jagere via fregatter og korvetter til trålere. Flesteparten tilhørte den engelske og amerikanske marinen, men også kanadiske, franske, polske og norske fartøyer deltok.

Av de om lag 50 marinefartøyene Norge hadde i 1944 deltok marinen denne dagen med 10 fartøyer. Vi deltok også i den omfattende førstefasen da kysten skulle renses for miner. Dette måtte gjøres grundig og raskt. Til sammen 287 minesveipere av forskjellige typer ble benyttet. Blant disse flere norske. Flere fartøyer var indirekte involvert gjennom forberedelser, patruljeoppdrag og minesveiping. I tillegg kommer en rekke nordmenn på britiske marinefartøy og norske jagerflygere

LES OGSÅ
Forsvarsministeren på Fossesholm: Veteran møtte veteraner

Andre norske marinefartøy

Glaisdale eskorterte fra 5.juni åtte store landgangsfartøy og var fremme utenfor Juno klokken 06.20 den 6.juni. Glaisdale fulgte landgangsfartøyene inn og startet deretter bombingen av den første av to tyske kanonstillinger ved St. Aubain. 92 granater ble skutt mot dette målet. Et kvarter seinere 87 granater mot en annen tysk stilling. Klokken 07:45 begynte Glaisdale bombarderingen av et befestet punkt og skjøt 132 granater.

Glaisdale

Glaisdale eskorterte dagen etter flere troppetransportskip tilbake over kanalen for så å returnere til Juno den 9.juni. Den ble forsøkt angrepet flere ganger i dagene som fulgte, men det var den 23. juni krigstjenesten var over for Glaisdale. En akustisk minne eksploderte et stykke bak fartøyet. Ingen ble skadd men fartøyet så skadd at det måtte slepes tilbake til England. Resten av krigen lå det i opplag.

Normandie 1944: I dag er det 75 år siden senkingen av Svenner 3
HNoMs Glaisdale ble siden omdøpt til KNM Narvik, og gitt nytt pennantnummer, D 309. Kommando strøket i 1961.

Utradisjonell lossing

Den 7.juni ankom fem norske fartøy til Normandie; D/S Edle, D/S Skarv, D/S Stadion II, D/S Thore Hafte og D/S Vestmanrød. Sistnevnte var det første skipet som løste losseproblemet ved å seile inn så langt det gikk på høyvann. Ved lavvann sto det tørt på sandbunn. Transport-bilene kunne kjøre helt opptil skutesiden og ta imot varene.

LES OGSÅ
Forsvarsministeren på Fossesholm: Veteran møtte veteraner
Normandie 1944: I dag er det 75 år siden senkingen av Svenner 4
Inn på lavvann. Ut på høyvann

I dagene som fulgte deltok ytterligere 43 norske handelsskip med en samlet tonnasje på cirka 49000 bruttotonn. Deres oppgave var transport av soldater, ammunisjon og materiell. 23 skip ble lettere skadd, mens to skip gikk tapt. 2 skip ble senket som blokkskip i invasjonsområdet.

I landstigningsplanene var det regnet med vestlig vind og sjø som kunne gjøre landstigningen og oppgaven med å få i land forsyninger vanskelig. Det måtte skaffes tilveie provisoriske bølgebrytere som kunne gi le for lossearbeidet. Det ble innledningsvis sterke reaksjoner da Admiralty forlangte å få overta skip for å senke dem som moloer på stranden utenfor Arromanches. 56 eldre skip ble valgt ut, blant disse fire norske skip. D/S Sirehei og D/S Lynghaug kom i første pulje dagen etter landstigningen. De ble plassert på riktig sted og senket. Seinere kom D/S Norjerv lastet med stein og sand på plass ved kysten av Normandie og endte sine dager som molo. D/S Nordfalk skulle samme sted men forliste underveis.

- annonse -